Sukk altså. Nå kommer alt på en gang her! Igår bøyde jeg meg tilfeldigvis og skuet ned over magen. Ikke så god utsikt den veien, men jeg så det nok. Den ene ankelen har blitt minst dobbelt så stor! Og den andre nesten dobbelt så stor. Det var ikke et pent syn. Skikkelig syltelabber. MEN jeg kan jo trøste meg med at det kaaaanskje har noe med det sjokkerende tallet på vekta her om dagen å gjøre da. Dessuten er jeg glaad fo at jeg ikke har pølsefingre og forvokst ansikt. Enda hvertfall.
Og bare for å føye til en ting til. Her om dagen kunne jeg plutselig ikke gå. Jeg bare reiste meg opp, men det var teknisk umulig å legge noe som helst vekt på mitt venstre bein uten å dø av smerte. Det må ha skjedd noe rart noe inni bekkenet mitt. Det er litt bedre nå, men jeg vagger jo rundt som en annen tippoldemor som har glemt rullatoren.
Ikke mer å hente her altså. Nå vil jeg ha den babyen UT!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar