41 uker

Og jeg er mer gravid enn noen gang! Lillegutt i magen gir ikke det MINSTE lille tegn på at han har tenkt å komme ut noen gang som helst egentlig... Han bare breier seg ut inni der og koooser seg i det alt for lille bassenget sitt.

Var på kontroll hos jordmor idag. Hun tok en titt på bebis med ul, for å sjekke om han hadde det bra og at det var normale mengder fostervann inni der. Alt så bra ut. Han følger vekstkurven sin, og hun forsikret meg nok en gang om han ikke kom til å være en spesielt stor baby. Jeg er dog ikke sikker på hva som ligger i begrepet "stor" og ville heller født en på 3 kg enn en på 4.

På fredag skal jeg tilbake for undersøkelse og da ringer hun til sykehuset i Tønsberg og får time til meg der, så regnet hun med at fikk komme onsdag eller torsdag. Jeg håper virkelig at han kommer før det så jeg slipper å bli satt i gang. Det er visst sånn at når fødselen blir satt igang blir den gjerne både lengere og tyngere/vanskeligere eller hva jeg skal si. Og det liker jeg ikke.

Jeg prøver å bruke dagene til å være så aktiv som mulig, men når man føler seg som et fjell er det sannelig ikke så godt å holde et spesielt høyt tempo hele dagen. Jeg har mistet all tro på at fysisk aktivitet kan sette fødselen igang, det eneste som skjer er at man får enda mer vondt på diverse steder enn man hadde først. Men uansett er det deilig med frisk luft og å bevege seg, så jeg kommer nok ikke til å slutte med det. Jeg har forøvrig vært stuptrøtt de siste dagene, og sovet en god del innimellom.....

Max er stort sett ganske så aktiv om dagene. Jeg er lut lei av å vente på han, men gleder meg mest til jeg faktisk skal få se den lille guttebebisen som har ligget så lenge inni magen min.