19.11.2010

Den store dagen har kommet. Og snart gått.... Den ble visst ikke så stor likevel. Men det er jo bare en dato. Og jeg fikk feil -igjen! Var jo så sikker på at småen skulle ha vært her nå. Istedet sitter jeg her som en strandet hval og tror at den ungen aldri har tenkt å komme ut. Det blir bare mer og mer vanskelig å forestille seg at jeg faktisk skal bli mamma. At den store kulen jeg har midt på magen bare skal forsvinne. At jeg noen gang skal bli i stand til å dra på meg mine gode gamle jeans. At jeg skal kunne løpe og hoppe likeså. Greier ikke lenger å se det for meg.

Idag har jeg sovet til klokken 14. Veldig lite typisk meg. Var mye våken i natt pga de fantastiske beina mine som nekter å ligge stille når jeg skal sove. Æsj. Føler meg helt tom (forstå det den som kan) og rar i hele meg. Isted skulle jeg kjøre hjem brodern, og på vei hjem greide jeg til og med å kjøre feil. Jeg tror ikke jeg er helt tilstede...

Det er ikke til å stikke bak en stol at jeg begynner å bekymre meg litt for at den bebisen vil være megasvær når den engang kommer. De lærde sier at de ikke vokser noe særlig etter uke 40, men det ligger sannelig å ganger godt i bakhodet mitt likevel. Det frister mer å føde en pitteliten Max liksom. han føles alt annet enn pitteliten ut. Han har blitt mye mer aktiv de siste dagene, og jeg kan noen ganger ikke stå vanlig rett opp og ned, men må leeene meg bakover for å unngå å få en fot opp igjennom halsen min.

Men det finnes altså positive ting ved dette også. Jeg får kooose meg sammen med min kjære Jørn en hel dag i morgen, og gleeeder mag MASSE! Dessuten så slipper mamma og vente så lenge med å få se han ettersom han enda ikke er født. Hun og to av mine søteste lillesøstre kommer nemmlig 10. des. og jo ferskere Max er da, jo mindre slipper de å vente med å få se han :)

Noen gangen inbiller jeg meg at jeg har mer kynnere nå enn før, men jeg misstenker at det bare er ønsketenkning fra min side. Jeg analyserer hver eneste lille vondte i håp om at det er fødselen som er igang. Men lite spennende har skjedd hittil.

Disse stilige bildene tok jeg en dag jeg var ute og gikk tur. Ganske fine synes nå jeg:)