tirsdag 2. november 2010

Jordmortimen idag

Jormødre er noen unike mennesker. Iallefall de jeg har møtt til nå. Vennlige, forståelsesfulle, kunnskapsrike, og så har de en evne til empati som ikke ligner noe annet jeg før har sett. Ikke hos mennesker som "bare" skal gjøre jobben de får betalt for hvertfall! De ser vel ikke stort annet enn gravide damer hele dagen, men alikevel så får de seg til å virke interessert i mitt svangerskap! Som om det er noe unikt! (alle svangerskap er vel det, men altså.....) Jeg må bare si at jeg er imponert over jobben de gjør. Det er liksom ikke som å være hos legen som sier med hele seg at; "ikke still så mange teite spørsmål nå da, skjønner du ikke at det er andre som venter etter deg?!" Og nesten jager deg ut av kontoret før du har sagt "god dag".

Derfor liker jeg timene hos jordmor utrolig godt. Alt sto bra til med oss begge. Blodtrykk var litt høyere nå enn tidligere, men likevel ikke for høyt, 120/70. Urinstixen var negativ, og sf-målet følger kurven sin for tiden, og ligger rett under streken. Hodet sitter bom fast, og hjertelyden til lillemann var jevn og fin og lå på 140-150 slag pr min. Hun bemerket at babyen lå veldig godt oppunder ribbeina mine, og det kan man jo trygt si at jeg hat oppdaget. Har aldri trodd at det skulle gjøre så inderlig vondt å bøye seg fremover... Dessuten snakket vi litt om fødselen og litt om amming, og jeg føler med litt beroliget etter å ha snakket med noen som vet hva det dreier seg om. Føler meg ganske blank der, det er jo første gang, og vaskelig å ha noen forventinger om hvordan jeg ønsker at det skal bli. Men som hun sa, så var det bare om man hadde den innstillingen at man tok det litt som det kommer.

Det å gi slipp på den kontrollen man gjerne vil ha over kroppen og livet sitt føles litt rart. Jeg er litt kontrollfreak. Det er umulig å si hvilken dag babyen kommer til å bli født, og umulig å forutsi hvordan fødselen kommer til å bli. Jeg tror jo det kommer til å gå bra, men det er jo umulig å ikke undre seg litt. Ikke minst på hvordan livet kommer til å bli med Maxegutt i hus. Men mest av alt så gleder jeg meg lykkelig <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar