36 uker

 Endelig..... Om en uke, så regnes ikke babyen som prematur  lenger om han skulle ønske å ankomme. JEG ønsker VELDIG at han skal komme. Men for å sitere "alle" andre, så kommer han vel når han er klar. og "de fleste 1.gangsfødene går en uke over tiden".... Så jeg prøver og prøver. Å forestille meg at han ikke kommer før i desember. Mens jeg håper og håper at han kommer så fort som overhodet mulig! Det er koselig å være gravid, men når man har vært det i åtte mnd, blir man rett og slett litt utålmodig på denne bebisen. Det jeg gleder meg mest til er å kunne snu meg i senga uten å vekke hele huset. Liksom bare slenge meg rundt som om det skulle være det letteste i verden. Det er så fjernt fra virkeligheten nå. Og å kunne hoppe. Jeg savner gruppetimene med bodystep hvor jeg bare kunne ta meg HELT ut!

Jeg trener fortsatt styrketrening et par ganger i uka og går turer, men det frister igrunn å bare droppe det med den unskyldningen at jeg er gravid. For jeg føler meg ikke akkurat veltrent der jeg vagger rundt med kynnerene mine og holder meg på magen. Må ha fem minutters hvilepause bare jeg har gått gjennom halve senteret. Men jeg skal holde ut...

Selv om jeg ikke så godt husker hvordan det var å ikke være gravid, så er det uvant med denne tunge kroppen, og vondt her og der. Å ligge eller sitte er heller ikke spesielt deilig heller, så jeg tror det blir godt å få ungen. Det blir nok et heeeerlig møte å få se han for første gang!

Idag har Max fått seg et par nye strømpiser, og en skjønn liten lue. Det er salg på dyner på jysk, så det var jeg igår å kjøpte en babydyne. Så da har han en ny pluss en i reserve som han har arvet av min lilleesøster.

Har ikke noe mer å meddele for øyeblikket, så nå skal jeg lage litt mat. Spaghetti faktiskt!