33 uker!

Hver uke er det en liten fest hos meg. Onsdag er den store dagen. Da er det nøyaktig én uke mindre enn det var for en uke siden til den magiske datoen; 19. November! Jeg håper inderlig at den lille slappfisken min ikke finner det for godt å bli der inne lengere enn det.

Her er ukas amaras av meg-selv-bilder. Det begynner å bli meget trangt for to i kroppen min. Det er jo koselig å ha guttungen der, men jeg finner den følelsen av å ha rompa eller beina hans i halsen min når jeg setter meg ned og lener meg framover, noe ubehagelig. Det skal bli så godt å få hilse på han helt på ordentlig! Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går...

Ellers kan jeg jo meddele at jeg ubeskrivelig trøtt om dagen. Alt jeg kjenner er en inderlig trang til å lukke mine øyne og sove. Igår hadde jeg ikke sjans til å holde  meg våken gjennom hele dagen, og idag har jeg følt meg som en zombie som ikke kan sove fordi det springer håndtverkere rundt i huset og spør om saker og ting som det sikkert er en fordel og være våken når man skal svare på. Nattesøvnen er ikke helt topp ettersom all bevegelse medfører mer eller mindre vondt forskjellige steder i mage, rygg og bekken.

Da tenker jeg det var nok syt og klage, sannheten er nemmlig at jeg føler meg som verdens heldigste person, jeg lever et lykkelig liv og har alt det jeg kunne ønske meg og mye mer. Snart skal jeg bli mamma til verdens skjønneste godeste lille Max! Så jeg smiler ofte for meg selv her jeg er :)

Ha en god dag

- Maria