Leke med klinkekuler?

Nå er jeg så sikker at jeg kan si det høyt. Og skrive det også for den saks skyld. Igår mens jeg bøtta i meg på litersvis med sjokolademelk kjentes det nemmlig ut som om det var noen som lekte med klinkekuler i magen min! Som om de bare rullet (ikke så veldig hardt) å traff mageveggen (les: livmorveggen). Først reagerte jeg ikke, men så kjente jeg mer, og det kjentes IKKE ut som å ha luft i magen, så vet dere det også. Jeg tenkte igrunn ikke så mye over det før jeg lå på sofaen litt etterpå og det igjen føltes som som klinkekulene rulla under blubben. DA fattet jeg at her var Max igang. Det var jo bare noen timer siden jeg hadde sett han ligge der inne og sprelle, så sannsynligehen var jo absolutt tilstede. Da jeg skulle legge meg senere kjente jeg det ENDA en gang! Men idag har han visst hviledag. Jeg kan nesten ikke vente til neste gang har gir mamman sin et skikkelig spark.

Vel, dette følte jeg ble et ganske langt og usakelig innlegg om det som opptar meg om dagen, så jeg får takke for meg for idag. Hadet!