Det er en gutt!

Det er virkelig sant! Det er en sprell levende baby inni blubben min. Etter halvannen time med venting var tiden inne. Jeg var rimelig nervøs og VELDIG spent i timene før undersøkelsen og mens jeg satt på venterommet. Men med en gang jeg hadde tatt plass på benken var alt glemt, nå skulle jeg få se bebisen! Og sannelig var den ikke der. Den lå sammenkrøllet med beina omtrent over hodet. Først så synes jeg det så ut som om den lå helt rolig. Jeg var skrubbsulten etter trening
og div, og hadde ikke spist på en stund, så jeg lurte nesten på om bebis led under mitt lave blodsukker. Men da legen holdt den tingen sin stille, så vi at slang rundt med både hender og føtter! Det var helt fantastisk å få bekreftet at det faktisk bodde noen der, og at han rørte på seg, man kan nå begynne å lure litt innimellom. Alle mål var normale, men har fikk ikke målt ryggsøylen, så jeg skal tilbake om et par uker. Han  lå med så krummet rygg at det ikke var mulig å måle ordentlig. Jeg regner med at det går greit, og bekymrer meg ikke over det. Så kommer høydepunktet: Max hadde ikke noe i mot å vise seg fram for mamma'n og pappa'n sin, og va så klart og tydelig at det var en gutt! Vi skal få en gutt! Jeg har feiret med en liten bytur og kjøpt noen guttete plagg.

Jeg er lykkelig. VELDIG lykkelig :)

Til slutt, hvis noen lurer på, er dette HELT klart den beste sjokolademelken:
Deilig, deilig. Men nå tom....