33 uker!

Hver uke er det en liten fest hos meg. Onsdag er den store dagen. Da er det nøyaktig én uke mindre enn det var for en uke siden til den magiske datoen; 19. November! Jeg håper inderlig at den lille slappfisken min ikke finner det for godt å bli der inne lengere enn det.

Her er ukas amaras av meg-selv-bilder. Det begynner å bli meget trangt for to i kroppen min. Det er jo koselig å ha guttungen der, men jeg finner den følelsen av å ha rompa eller beina hans i halsen min når jeg setter meg ned og lener meg framover, noe ubehagelig. Det skal bli så godt å få hilse på han helt på ordentlig! Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går...

Ellers kan jeg jo meddele at jeg ubeskrivelig trøtt om dagen. Alt jeg kjenner er en inderlig trang til å lukke mine øyne og sove. Igår hadde jeg ikke sjans til å holde  meg våken gjennom hele dagen, og idag har jeg følt meg som en zombie som ikke kan sove fordi det springer håndtverkere rundt i huset og spør om saker og ting som det sikkert er en fordel og være våken når man skal svare på. Nattesøvnen er ikke helt topp ettersom all bevegelse medfører mer eller mindre vondt forskjellige steder i mage, rygg og bekken.

Da tenker jeg det var nok syt og klage, sannheten er nemmlig at jeg føler meg som verdens heldigste person, jeg lever et lykkelig liv og har alt det jeg kunne ønske meg og mye mer. Snart skal jeg bli mamma til verdens skjønneste godeste lille Max! Så jeg smiler ofte for meg selv her jeg er :)

Ha en god dag

- Maria

Omvisning på føden

Da har man vært og sjekket forholdene på fødeavdeling på sykehuset i Tønsberg. Nå vet jeg altså hvor den store begivenheten finner sted. Det var fint å få sett seg litt rundt der, så er nok noe av evt nervøsitet i forbindelse med fødselen tatt bort. Jeg kan vel ikke siså mye annet at jeg gleder meg til å få babyen ut :) Jeg gleder meg jo selvfølgelig ikke til å nesten omkomme av smerter og det som værre er, men jeg må vel klare å komme meg igjennom det, jeg som alle andre. Når bare jeg får den lille diamanten vår i armene, så kommer jeg sikkert til å være verdens lykkeligste <3

Max har visst en slapp periode nå, det har vært et par dager uten så mye dytt og spark. Men jeg kan vel ikke klage, for jeg er ikke så mye bedre selv. Jeg har nesten ikke greid å holde meg våken i hele dag. Sovet som en stein i timesvis -midt på dagen... Det irriterer meg en del at jeg ikke greier å få gjort noe fornuftig, men sånn eeeer det bare... Nå er det ikke lenge før jeg går og legger meg igjen heller..!

God kveld, fra Maria :)

Jul hos fam Markussen

Pepperkakebaking er noe av det beste med hele julen. Nå er det jo ikke jul riiiktig enda, men det er vel aldri noen som har tatt større skade av å begynne tidlig med forberedelsene. Ikke det at jeg tror at disse kommer til å ligge fredelig i en boks fram til 24. des. Men koselig, det har det vært :)

Søndagskveld....

Med fyr i peisen og levende lys. Det er kos det. Helgen har nok en gang flydd avsted, på lørdagen jobbet jeg. Kjenner jeg er glad for at det ikke er så lenge igjen med jobbing. 29.10 går jeg offesielt ut i permisjon! Det merkes at Max begynner å bli stor gutt, og det er litt tyngere å gjøre helt dagligdagse ting. Som å reise seg fra en stol uten å få kynnere... Eller når jeg skal snu meg i senga føler jeg meg plutselig som en immobil 90-åring. Enda er ikke magen spesielt stor. Men jeg synes den er akkurat passe.

Må bare vise fram disse nydelige plaggene som Jørns tante har strikket til Max. Strikket babytøy må være noe av det vakreste jeg vet <3 Fikk også en lue som hører til, men den tok jeg ikke bilde av... Jeg gleder meg så til å dresse rubinen vår opp i alle disse søte små babyplaggene <3 *glede*


Nå skal jeg mekke litt rundstykker til kveldsmaten så mann og barn (barna er mine småsøsken som er neeeeesten voksen) får litt å bite i når de kommer hjem :)

32 uker!

32 uker er fullgått og jeg går, eller løper inn i uke 33. Skulle ønske det hjalp litt mer å løpe, for nå vil jeg bare at tiden skal gå fortfortFORT! 58 dager igjen, og under to måneder.

Men for å ikke klage, så er jeg veldig fornøyd med mageformen. For første gang i mitt liv har jeg fått ordentlig stram mage (jippi!!), og det får jeg bare nyte så lenge det varer, for når de to månedene er omme, er den nok så LITE stram som den aldri før har vært. Men da har jeg jo rubinen min i armene, så da gidder jeg sikkert ikke tenke så mye på magefasongen... Selv om det nok skal bli godt å trene tilbake til sitt gamle jeg. Jeg trener jo nå også, men det blir ikke mer enn et par styrkeøkter i uken og ellers gåturer. Og så har jeg et lite forbud mot å trene så lenge jeg er blå under øynene. Men etter all sovingen min det siste døgnet er jeg klar for innsats igjen idag :) Det er deilig å holde seg i form, men det går visst noen grenser et sted har jeg hørt...

På bildet til høyre har vi den lille hundetingen som er en liten ranglesak for å henge på barnevognen, Jørn har hatt den da han var liten. Veldig søøt <3
Og Heffalompen sitter i vugga til Max og venter på bedre tider. Han får bo der enn så lenge, ellers blir vugga så tom... Skjønningen er en gave til minien fra en "tante" :) Også er det ul bildet av Max fra mandagen, altså fra uke 31+5. Han var så søt der han lå inni magen og smattet og sov jeg ble helt overveldet! Han er nok det vakreste jeg noen gang har sett <3

Forutenom den svært irriterende trøtt- og slitenheten min, har jeg ingen plager å klage over. Leggkramper og halsbrann har holdt seg på god avstand fra meg i det siste, og det er jeg glad for. Så nå får jeg bare prøve å holde ut ventingen i en 8 ukers tid til...

Mammaria har vært på handletur

Max har fått en skjønn skjønn liten "sovepose". Den er sånn for å ha i bilbarnestol, da det er hull bak til selene. Og den passer perfert oppi vognbagen. Den blir god å ha gjennom vinteren tenker jeg, og så trenger vi ikke tenke på å ha dress oppi den. At det er litt lettvindt skader jo ingen. Så slipper han å svønne rundt i en diger voksipose eller noe sånt. Den var til og med på tlbud på barnashus, 20% rabatt:) Da blir mammaria glad:) De har også tilbud på ullundertøy der nå, såjeg kjøpte en liten body og bukse til lillemann. Babyen må jo ikke fryse:)
Jeg var en tur på sykehuset igår, for å ta en CTG etter jordmortimen. Hun sendte meg dit fordi jeg nevnte at jeg syntes han sparket litt lite. Jeg som aldri hadde trodd at jeg kom til å bli så hysterisk hønemor at jeg ble nødt til det. Men det er ikke bare bare å være gravid og skal ta vare på et helt nytt lite liv, det er et stort ansvar jeg kjenner på selv om han "bare" ligger  i maegn enda. Bedre å dra dit en gang for mye enn for lite.

Jordmoren jeg har er utrolig snill og forståelsesfull, og tar alt det jeg sier på alvor. Mens jeg var på sykehuset tok de en ny tilvekstkontroll siden han har vært litt liten, men han har vokst som bare det, og han hadde det som plommen i egget der inne. Ellers var alt i skjønneste orden på kontrollen. Jeg hadde gått et par kg ned i vekt igjen, men det er jo ingen krise.

Idag skal jeg rett og slett hvile meg, noe som ikke er min favorittsyssel, men som må gjøres innimellom. Jeg så kvalm som jeg aldri tror jeg har vært før (som jeg tror hver gang jeg er kvalm), og har vondt i hodet og til tider en ubehagelig hjertebank.

Ha en fin tirsdag folkens

Maria

Max's nye leker

Ja, gutten må jo ha leker :) Og nå har han det. En lyseblå ukulele fant mammaria på kremmerhuset en dag hun vandret rundt på kjøpesentret :) Og bokstaver i tre fra lunehjem.no sin lille søte butikk i en bakgård i Tønsberg. De er i forskjellige frager og vedig skjønne. Max kommer til å bli en reser i lesing og skriving nå som han har så søtt et alfabet. Han måkanskje bli litt større først da. Enn så lenge kan mammaria leke med dem. Det har hun sammelig gjort også, bare se på mesterverket :)

Men alvorlig talt, så har mammaria tenkt å ta et eller annet slagt tegnekurs, så kan jeg utfolde mine kreative evner (haha) sammen med barna mine! Det er viktig å gjøre ting sammen med de små, og jeg kunne gjerne tenkt meg å lære litt om form og farger, det er nok noe man vil ha nytte av uansett.

Nå er det på tide å gjøre litt rent i huset ser jeg, så spørs det om det ikke blir en taco ikveld. Og allerede før Jørnemannen hadde stått opp i morges erklærte han at idag ville han ha potetgull og sjokolade. Og siden det er lørdag må han jo få det :)

God helg :)

<3

31 uker...

Åkej, nå begynner jeg å bli liiitt utålmodig.. Det er fremdeles to måneder igjen! For en tålmodighet jeg kommer til å få..! Magen synes jeg begynner å bli ganske svær faktisk, det er helt fullt med bebi inni der... Det å snu seg i sengen om natten har blitt et lite prosjekt som tar litt mer tid enn vanlig, og gjør at jeg våkner. Men å våkne om natta er vel noe av det jeg må venne meg med...

Jeg blir bare mer og mer glad i den lille rubinen vår da <3 Jeg tenker ofte på hvordan det kommer til å bli, når han flytter ut av magehulen sin. Kan ikke vente med å se han!

Det er vel på denne tiden mange begynner å tenke på fødselen, som ikke er like fjern som før. Jeg gruer meg absolutt ikke, jeg greier ikke å forestille meg hvordan den kommer til å bli, eller hvordan jeg vil ha det. Jeg hører de sier at det er vondt, men jeg greier ikke å forestille meg det engang. Men jeg tviler ikke altså! Jeg kommer sikkert å tro at jeg skal dø når det begynner å bli skikkelig vondt, men når jeg tenker meg om er det jo ganske mange som har overlevd en fødsel før meg. Jeg greier bare å forestille meg hvordan det vil bli når fødselen er over... Jeg gleder meg ikke veldig til oppholdet på sykehuset, å være pasient er rart når man er vant til å være den som skal hjelpe...

Her er forresten vuggen kommet opp i taket. Det var en liiiitt fustrert Jørnemann som i de sene kveldstimer borret fire hull i taket før han traff bjelken, og ikke kunne skjønne hvrfor det var så viktig å få hengt opp den vugga akkurat nå. Meg jeg skjønner det. Det er viktig å ha sånt no klappet og klart. Ellers får man ikke sove...

 

Nå skal mammaria ut å gå seg en tur i morgensolen, og så er det tid for å ta seg en tur på jobb ikveld. 

Ha en fortryllende dag alle sammen <3

Statusrapport 30+5

Da tar meg en aldri så liten oppdatering her.....

Tremin: 19. nov
På vei: 30+5
Kjønn: Gutt
Utålmodig: Tja, en smule....
Hodet ned: Ja, men ikke festet
Aktivitet innenifra: Endel, ikke altfor mye...
Bestemt navn: Max <3 
Vektøkning: 5 kg
Vann i kroppen: Neei
Kynnere: Ja, masse... Litt plagsomt i lengden faktisk
Humør: Meget godt :D
Alle innkjøp ferdig: Nesten, mangler litt småpjus... Vil gjerne kjøpe en dunpose, lammeskinn, et lite sengesett og litt ammeutstyr....
Strekkmerker: Nei, men så har jeg jo fra før av da, på hoftene...
Om fødselen: GLEDER meg! Ikke egentlig til fødselen da, men til å få den overstått!!!
Plager: Noen ganger leggkramper og halsbrann, også kynnere da... Og laaaavt blodtrykk til tider. Og utider....
Oppegående: I aller høyeste grad
Matkick: Neei, men får jeg noe sterkt no, så blir jeg meget glad :)
Neste kontroll: 20. sep

Da føler jeg at jeg har kontrollen.....

 

Her er et ikke så veldig bra bilde av den lille skjønne skatten vår, tatt uke 30+0. Se på den munnen da, og de store leppene <3

30 ukers update

Jeg nyter fremdeles å være ferdig med så mye av svangerskapet, og har store planer om å nyte disse fantastiske siste ti ukene før Max kommer, det er jo ikke hver dag at man er gravid liksom....

Her er den lille babykula mi idag. Ikke så stor at det gjør noe, men. På tilvekstkontrollen tidligere idag gikk det veldig fint, Bebisen hadde vokst seg så han lå nøyaktig midt på grafen. Flinke lillegutt:) Han veide 1500 g, og hvis veksten fortsatte i samme tempo kom jeg til å ha en liten fyr på mellom 3200 og 3400 g ved fødselen. Det var selvfølgelig fantastisk å se han på ultralyden igjen, han hadde gravd ansiktet godt ned i bekkenet, og med rumpa opp og beina ut til siden var det ikke godt å få noe bra bilde. (like fotogen som mamma'n). Jordmor prøvde å få han til å snu seg med ansiktet mot oss, men det var det ikke tale om! Dessuten hadde han hikke! Ganske nusselig å høre på, men jeg greideikke å kjenne det. Men det kommer vel litt etter hvert :)

Jeg har fått en ufyselig forkjølelse, og hodet mitt er ikke dirkete samarbeidsvillig når det verker som bare det, og jeg kjenner svimmelheten tar fullstendig overhånd så snart jeg prøver å stå oppreist. Tett nese er for så vidt vanlig når man er gravid, fordi slimhinnene hovner opp eller noe sånt....

Ellers er Max en nokså aktiv og dagen. Og om natta. Jeg våkner aldri av at han sparker, men når jeg våkner av andre ting, (dvs leggkramper og at jeg må tisse), så kjenner jeg at han bumper i vei mens jeg sovner stille inn igjen. Jeg har forresten lært meg hvordan man tar knekken på leggkramper uten å måtte reise seg ut av sengen, hehe.... Og de har blitt bedre etter at jeg begynte med tilskudd av magnesium og div. Veldig kjekt med dosepakker for gravide med alt man trenger av vitamimer, mineraler, omega 3 og til og med blåbærekstrakt. Og en mann som minner meg på om å ta dem hver eneste kveld :) verdens beste er han :)

Vi har vært så heldig å fått låne en leandervugge av noen venner, og hvis jeg er enda mer heldig, kan det hende jeg får verdens beste mann til å henge den opp i løpet av dagen :) Jeg tror igrunn ikke han synes det har sånn hastverk, men jeg liker å ha ting gjort. Tenk om vi glemmer det, og så kommer plutselig babyen?! Skrekk og gru!

Nå skal jeg støvsuge gulvene mine her. Håper alle som titter innom har en fortreffelig onsdag!

30 uker :D

HURRA HURRA HURRA!

Dette er bedre enn 17. mai!
Endelig passerer jeg 30 uker på gravisskalaen! Bare 10 uker og 2 dager igjen til termin, 19. november! Jeg er lykkelig og glad for å hå kommet hit, og gleder meg til resten, men mest av alt til å se og kjenne og lukte på nurket <3

Idag skal jeg til tilvekstkontroll på sykehuset, håååper Max har blitt litt større siden sist uke! Men det har han sikkert, så mye godt som jeg har spist i helgen..... Og så var det den hvilen da. Det er jeg visst ikke noe flink til. Jeg øøver meg fremdeles. Jeg får oppdatere litt mer utpå ettermiddagen,

Ha en fin dag så lenge :D

To blir ett, og to blir tre

Igår gav storebroren min Daniel og hans forlovede Maria Angelica hverandre sitt "ja". Det var nydelig, rørende. vakkert og sterkt. Et fantastisk brudepar som det strålte glede av. Det er en stor dag, når to bestemmer seg for å leve resten av livet sitt sammen. Det følger med et stort ansvar for hverandre, men gleden og kjærligheten blir desto mer overveldene.

Ikke nok med det, men disse to som akkurat har blitt ett, skal snart blir tre! I begynnelsen av neste år, ankommer en ny liten skapning, som kommer til å bringe mye liv i heimen. Dette er noen av livets største undre <3 Det er en stor velsignelse å se når det går bra for andre mennesker! Ønsker dem hvertfall alt godt i tiden som kommer!

 

Dette bildet er rappet fra nettet et sted. Hvis jeg får lov skal jeg legge ut et vaskeekte bildet av det nydelige brudeparet litt senere <3

29 uker :)

Og her er babykula mi. At den ser mindre ut enn for en uke siden, har jeg ingen forklaring på, annet enn at fotografen ikke er helt profesjonell... Det er uansett med fryd og glede jeg går inn i en ny uke av svangerskapet. Nå er det liksom bare innspurten igjen!
Kort update fra jordmortimen i morges: Veldig trivelig, en fantastisk jormor, og like fantastisk at de holder til rett ved siden av huset mitt, så jeg slipper å reise så langt:) Hun tar seg god tid, og svarer på spørsmål og er i det hele tatt veldig koselig:) Da hun målte livmoren var sf målet nesten flatet litt ut, så hun tok en ul for å sjekke. Den viste at verdens varkreste lille prins blunket til oss og lagde trutmunn, men ellers sov søtt som bare det. Hun tok noen mål, og han lå litt etter i utviklingen av magen, den var litt for liten, så jeg fikk henvisning til tilvekstkontroll på SiV i Tønsberg om en uke. Jeg fikk 50% sykemeldig så jeg ikke skulle slite meg ut, da hun mente det kunne være lurt. Han hadde det jo bra, men ville gjerne at han skulle vokse litt godt da... Ellers hadde jeg gått ca 5 kg opp i svangerskapet, blodtrykket var ok og jeg fikk ny time til 3d ul i neste uke så det blir litt lettere for min aller kjæreste å bli med, det er aller best når han er med :)

Ellers er det ikke så mye nytt som skjer, jeg teller dager litt prinsens nedkomst og nyter gravistilværelsen når anledningen byr seg:) Nå er det bare en dag igjen før avreise til Mosjøen, og jeg gleder meg :)