Lengter etter bebigull

Tiden går, og oppdatering av bloggen er visst ikke førsteprioritet om dagen. Det er helt mystisk å tenke på at det bare er litt over to mnd til Max er her <3 Midt oppi all ventingen går tiden litt fort, og jeg begynner å lure på om jeg har alt under kontroll. Vi har enda ikke helt bestemt oss for om vi skal ha en vugge fra purnatur som det går an å henge i taket for å bruke til babyen den første tiden, og tanken på at jeg ikke har en ferdig oppredd seng her, stresser meg liiiiittegranne.....

På fredag var jeg på utkikk etter et bryllupsantrekk til helgen og sannelig min hatt tror du ikke jeg fant det. Noa Noa ble redningen denne gangen. En grå nydelig deilig "strikket" kjole i bomull og kashmir, og en bolero i samme stil. Den kan jeg bruke utover i svangerskapet til hverdags også, og etter bebi er fldt, da det ikke er en typisk mamma kjole. Strekkelige klær er toppen! Og skoene da. De er lilla.

Greier ikke heeeelt å bestemme meg om de er sinnsykt kule, eller om de er litt rare også. Men søte, de er de hvertfall. Har aldri sett det merket der før, camlanar por la vida, men det virker som de er av en fantastisk kvalitet, og på foten er den like god som en joggesko. Jeg synes det er nydelig med høøøøye heler, noe disse skoene ikke akkurat har, men er man gravid, så er man gravid, og disse er nok lettere å komme seg framover med enn de skoene jeg har i mitt hode... Det er ikke bare bare med kule på magen og i utgangspunktet dårlig balanse kombinert med svimmelhet! Jeg gleder meg hvertfall til helgens bryllup <3

Idag har jeg lagt bak meg en skikkelig treningsøkt, så nå skal jeg slappe av litt før jobb i kveld. En fin dag ønskes til de som måtte titte innom :D

28 uker og ballongmage!

...som jeg nesten ikke tør å ta på, i frykt for at da skal den sprekke! Den har rett og slett begynt å bli stor! Me like a lot... Men alvorlig talt, så stiller jeg meg ganske uforståelig til at den mest sannsynlig blir en god del større med det første. Hvordan går det an? Jeg er jo nær ved å eksplodere allerede.

Anyway, det blir bare mer og mer gøy å være gravid. Jeg er liksom på en reise gjennom ni måneder, og når reisen er avsluttet har jeg en liten bylt i armkroken. Ufattelig, og fantastisk! Når jeg stryker på magen, får jeg som regel et spark i hånda. Noen ganger, når jeg totalt uforberedt, sparker han så hardt at jeg holder på å falle overende. Men jeg elsker det <3

Her en natt drømte jeg at jeg hadde fått masse strekkmerker, og at Max sparket så hardt at magen fikk svære buler som ikke gikk tilbake igjen. Det var litt skummelt. Heldigvis varer ikke drømmene mine så lenge, for jeg våkner støtt og stadig av de værst tenkelige leggkramper. Jeg fatter ikke at noe kan være så vondt som det der. Og halsbrann, æsj. Å bøye seg ned er en risikosport for tiden, da magesyren har en tendens til å komme veltende opp. Var det noe mer? Jo, jeg glemmer noen ganger at jeg har kul på magen når jeg bøyer meg, og puster og peser som en hvalross for å få tak i noe som ligger på gulvet. I et øyeblikk blir jeg svært bekymret over allmenntilstanden før jeg kommer på at det har sine naturlige årsaker at det er litt problematisk å nettopp bøye seg.

Neste helg skal jeg i bryllup, så morgendagen går nok med til å tråle rundt i Tønsberg etter et passelig klesplagg. Det kan jo bli interessant. Forresten er jeg en dag for sent ute med oppdateringen, og magebildet er tatt uke 28+1. For å være pirkete. En uke igjen til 3d ultralyd, og to uker igjen til den magiske grensen...! Jeg nyter virkelig denne underens tid....

27 uker

Sånn ser magen ut i uke 27. Jeg har sammenlignet med bildet fra uke 25, og synes aldeles ikke magen har vokst. Men jeg tror den har det, problemer ligger vel helst der at jeg ikke har greid å ta bilde fra samme vinkel to ganger i løpet av svangerskapet.Max har blitt stor sterk gutt. Jeg kjenner spark mye oftere, og alltid morgen og kveld, pluss på formidagen. Noen ganger hele formiddagen, andre dager tar han seg et par økter med kickboksing når det passer han. For det er akkurat det han driver med. Kickboksing. Han bare tar seg tilrette og sparker på steder i magen jeg absolutt ikke trodde han kunne komme til, tett etterfulgt av et nytt slag eller spark eller hva-det-nå-enn-er, heeelt på andre siden av magen. Og ganske høyt opp. Boka sier at toppen av livmoren er ca 8 cm over navelen nå, men den er ikke riktig så høyt på meg, den har alltid vært litt lavere. Enn boka. Ellers så har bebisen rundet kiloen, og er ca 32 ca lang. Det er fantastisk å ha et voksende liv inni seg :)

Jeg venter i spenning på 1. sep. da jeg skal på 3d ultralyd. To uker igjen! Og enda en uke etter det igjen, har jeg rundet det magiske tallet (det er bare såvidt jeg tør å skrive det)..... 30! 30 uker! Da er det bare 10 uker igjen, og jeg gleder meg som en liten unge. Om det er så bra vet jeg ikke, for jeg burde jo begynne å bli voksen nå.

Idag er kroppen min litt kjip mot meg. Jeg har lyst til å bake og støvsuge og gå tur, også tvinger kroppen min meg ned i liggende. Kvalm er jeg, og vondt i hodet og svimmel også, æsj æsj. Men når jeg har hvilt meg litt skal jeg sannelig ta igjen og gjøre akkurat det jeg har tenkt til. Så HA HA. Forresten har jeg funnet ut at jeg ønsker meg en kjøkkenmaskin. Gjerne med saftsentrifuge. Det er godt det ikke er så lenge til jul. Det gir meg hvertfall lov til å ønske.

En fin og god dag ønskes til de som titter innom <3

Heisann!

Eeeeendelig er arbeidshelgen ferdig, og jeg har noen deilige fridager foran meg... Jeg baker brød (som jeg dog ALDRI greier å få vellykket), vasker klær, rydder og ordner litt. Og jeg koser meg med husarbeidet så lenge jeg ser at jeg rekker å komme over alt jeg skal... Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan enkelte mennesker jobber 100 % og vel så det, samtidig som de har et hjem som skinner og rene høflige barn.... De må ha innebygde energibomber i magen, eller så ser ikke jeg hele bildet... Vel, jeg greier det hvertfall ikke uten å slite meg totalt ut...

Innimellom ligger jeg på ryggen og ser på Maxegutt fra utsiden. Det blir stadig mer spark, og noen ganger sparker han så hardt at jeg holder på å skvette ut av mitt gode skinn. Ganske gøy :)

Nå planlegger jeg litt julekaledergaveinnkjøp før skal en liten tur til cityen og kjøpe noen vitaminer og mineraler som forhåpentlig vis muligens kan hjelpe mot mine nattelige leggkramper som noen holder på å kverke meg. For å overdrive litt....

Hva dagen bringer....

Max har fått det SØTESTE klesplagget EVER! Jeg elsker denne overallen SÅ! Og dessuten var den på TILBUD!

 

Og siden det er torsdag 12.08.2010 og 101 dager igjen til termin, spiser man visst is...

Og husets handymann henger opp persienner... Legg merke til SJØutsikten...

Da var det tid for å male et strøk til på salongbordet for husets handywoman...

Takk for idag.

26 uker!

Jeg er glaaad for at enda en uke har gått. Sommeren er plutselig så og si over, og jeg tror aldri jeg noen gang har gledet meg så over at dagene blir kortere! Jeg nyter dagens ruskevær og gleder meg til høsten trer inn for alvor, og lillegutt skal vokse seg stor og sterk inni magen min! Mens jeg venter kan jeg tenne stearinlys, vaske huset rent og pent, høre på musikk, drikke te, lage grønnsakssuppe og fårikål:) Alt for å få tiden til å gå fortere fram til 19. november som er selveste termin. (Men jeg håååper Max kommer en ukes tid før, uansett hvor lite sannsynlig det skulle være).

Jeg har lastet ned et bilderedigeringsprogram på pc'n, og jeg har vel aldri før redigert et bilde i mitt liv, så dette er noe jeg absolutt ikke kan, men det var jo litt gøy å prøve likevel. Magen synes jeg ser mindre ut på bildet idag enn for en uke siden, men jeg hadde vel bare flaks med vinkelen eller noe sånt sist. Idag skal jeg til legen på kontroll. Tipper alt står bra til som vanlig:) Forresten HAR jeg bestilt time til 3d ul! 1.september er den store dagen, og jeg gleder meg vilt til å se Max igjen!

Nå skal jeg svinge støvsugeren litt før jeg stikker, jeg har tross alt sovet bort halve dagen :( Fy Maria.

God kveld :)

Bloggen har fått nytt design, TAKK til deg Stine Kamilla!

Og jeg fantaserer om lille Max... Hvordan ser han ut? Kommer han til å bli en rolig baby eller en liten gråte baby? Hva slags personlighet vil den lille tassen utvikle? Hmmmm. Jeg har jo på en måte alt fått babyen, det er bare et par cm med magevegg som skiller oss, som hindrer meg i å se hvem Max egentlig er. Sååå nært, men likevel så fjernt...? Enn så lenge får jeg nye følelsen av å kjenne at han åler seg rundt inni der og se magen vokse. Det er rart å tenke på at han kunne overleve hvis han ble født nå. Men håper selvfølgelig og tror at han nok blir på innsidenen stund til, så får vi sees nærmere jul.

Verdens trøtteste dag....

Nattesøvnen er ikke som den en dang var... de siste nettene har jeg våknet og sovnet sikkert hundre ganger i løpet av natta. Enten fordi jeg er på nippet til å få krampe i leggene og må gjøre litt akrobatikk for å unngå det, eller fordi jeg ligger rart eller vondt, og så er det varmt, og så må jeg på do osv osv.... Når lillegutt kommer blir det kanskje myyyye mindre søvn, så det er vel bare å venne seg med det! Ute skinner sola, men jeg syntes det var kaldt. Så nå sitter jeg og limer bilder inn i bryllupsalbumet fra da Jørn og jeg giftet oss for 3 (!) år siden! Tiden har sannelig flydd! Nå er det hvertfall på tide og gjøre det ferdig så jeg kan begynne på et nytt et til Max. Det kan jeg ikke bruke så lang tid på. Jeg gleder meg til jul og hører på julemusikk <3

Lykken er å få et barn...

Blandt annet.... Ord kan ikke beskrive den inderlige følelsen av glede over å få bære fram et barn <3 Jeg sier det kanskje ofte, men det er en enorm opplevelse! Jeg nyter denne tiden! Jeg har i det siste hatt noen ubehagelige opplevelser med halsbrann og leggkramper. Jeg er heldig og har ikke ligget til sengs halvdød av kvalme/oppkast og alt annet som (muligens) hører med graviditeten. Men halsbrann bærer navnet sitt av en grunn. Det er så ubehagelig at jeg noen ganger får lyst å sette meg ned og grine en skvett. Som om det skulle hjelpe.... Og når leggkrampen dukket opp midt i en drøm om at de foran meg i kassekøen kjøper pizza, så var jeg oppe og ut av sengen på rekordtid. Jeg har ALDRI hoppet ut av sengen så fort noen gang, de smertene der må virkelig kalles akutte... Men over til noe hyggelig:

De nye tøfflene til lillegutt, fra Robeez. Jeg elsker de, men hadde jeg sett de live før jeg bestilte de hadde jeg tatt et hakk større (disse er 0-6 mnd). Båndet bak ser ganske stramt ut for en pitteliten tott...

Svigermors skatter! Disse nydelige plaggene har muligens pappa'n brukt for drøye 30 år siden :)

Lilleguttens mormor har kjøpt dette herlige skinnet av alpakka. Det er utrolig mykt og deilig. Og egentlig ungens julegave....

25 uker :)

...og en dag. Fordi trøttheten stadig overmanner meg når jeg har tenkt til å blogge. Det er dog heeeeelt fantastisk at jeg er kommet til uke 25. Tiden går ikke direkte fort enda, men tre uker med ferei har hjulpet på å få ukene til å gå. Denne uken jobber jeg hver dag fram til fredag. Det er hardt. Muligens bare fordi jeg har hatt fri så lenge, men det har nok blitt tyngre også. Ryggen sier raskt ifra hvis jeg gjør noe jeg ikke burde, og det er nesten et lite slit og bøye seg, for jeg har endelig fått en MAGE som er litt i veien! Og så er jeg så inderlig trøtt noen ganger. Nesten så jeg lurer på om noen har puttet sovemiddel i teen min. Men det vel heller usannsynlig.

Tilbake til magen. Plutselig er den her. og jeg liiiiker det! Den skal bare vokse og vokse og vokse. Jeg finner ingen klær å ha på meg uansett.... Og her er skrytebildet! Tatt igår, presis på dagen 25+0 uker på vei...

Jeg får en følelse av at bebigutt er en rimelig rolig og tilfreds liten fyr når jeg leser og alle disse gravide damene legger ut om hvor mange 100 ganger bebien sparker i løpet av en halv time. For jeg kjenner ikke så innmari mange i løpet av kort tid. Det er liksom litt spark her, og litt spark der... Helt klart mest når pappa'n snakker eller synger til han :)

Jeg har så utrolig lyst på 3d ul. Jeg har ikke bestilt time enda, fordi det er ingegn som har lyst å ta telefonen når jeg ringer. Kanskje folk har ferie. Her i Sandefjord koster det 750,- med bilde og dvd. Men er ikke sikker på om jeg heller vil ta den på Nøtterøy. Hørt mye bra om det stedet der.

Nå skal jeg på NAV etterhvert å be pent om litt helt til å fylle ut disse fanastiske skjemaene for å få litt penger i tiden som kommer. For enten er jeg stokk dum eller så trenger man å ha doktorgrad i skjemautfylling for å greie det.

En strålende torsdag til alle som titter innom!

Tilbake i virkeligheten

Idet jeg har skrevet det, kommer jeg på at det er jo tilbake til hverdagen jeg egentlig skulle mene. Jeg har hatt en fantastisk flott ferie, med besøk av de beste småsøsken på denne jord, sol og is, stevne en uke med møter og en levende Jesus som har tatt imot meg som jeg er og en dag skal ta meg med til Himmelen for evigheters evighet, en helg hos bestemoren min på Træna og en drøy uke hjemme med familien <3 Det har vært heeeelt topp! Igår kvled var vi tilbake i Sandefjord, og jeg skal være ærlig å si at det er godt å være hjemme igjen også! ("hjemme" er et ord i mitt vokabular som brukes både om barndomshjemmet på Ravatsåsen, og det "ordentlige" hjemmet mitt her i S.fjord).

Her er et bilde av den skjønneste lillesøster <3 legg merke til den fotogene myggen som har snaket seg med på bildet :)

Magen min HAR faktisk vokst, og det var det flere som påpekte idag, jeg har fått større mage enn storebroren min mens jeg har vært borte. Og for første gang har noen pekt på magen og spurt om jeg var gravid! Jeg blir sååå lykkelig! Nå gleder jeg meg til å ta magebilde igjen! Max er blitt enda litt mere livlig av seg, og jeg morer meg med å kjenne div. av kroppsdelene hans og bevege dem.....