Lillevennen er to uker!

Det har vært de to mest utfordrene, men også beste ukene i mitt liv! Babyen er bare skjønn og god, så lenge han får mat og kos (jeg mener MYYYYYE mat og MYYYYYE kos), så er han storfornøyd. Rutiner og sånt snakker vi ikke så høy om, da han som regel vil ha mye mat og kos også på nattestid.

Nå sover han i bæresjalet, så jeg fikk endelig spist en brødskive. Det er ikke så rart at jeg gikk ned alle gravidkiloene pluss et par til i løpet av en drøy uke. Ikke har man tid til å spise, babyen spiser vel nesten mer enn meg. Og på toppen av det hele har jeg greid på pådra meg en skikkelig brystbetennelse , som gjør at jeg helst vil ligge rett ut og sove 24/7. Liksom så det går an med en baby i hus, haha!

Amming trodde jeg virkelig ikke var så vanskelig, for ikke å snakke om så VONDT! Max må seriøst være den beste sugebebisen i hele verden. Først var det såre brystvorter. Blodige. Max gulpet blod i lange baner. Nesten litt nifst. Og før de blødene sårene har rukket å gro, så kommer den grusomme melkesprengen som raskt blir overlappet av det som viste seg å være tette melkeganger og deretter denne brystbetennelsen. Gleder meg virkelig til å ikke ha så sinnsykt vondt..! Den gode nyheten er at jeg endelig, for første gang siden fødselen kan sitte. Hurra!

Nå skal jeg beskue min vakre, skjønne diamant litt, komer sterkere tilbake....en annen gang...

-Maria

Velkommen til verden varke Prinsen vår

Endelig kom lille Max. Med bulder og brak meldte han sin ankomst 3. desember klokken 13.22.

 

Skjønningen var 4100 g, 53 cm og 37 cm i hodeomkrets

Han er selvfølgelig den vakreste i verden, og vi er helt betatt. Fødselen var laaaangt tøffere eg mer smertefull enn jeg noen gang kunne forestille meg. Og smertene stoppet jo slettes ikke når fødselen var over, så det tok litt tid før jeg kom til meg selv igjen. Kjærligheten til Max blir sterkere og sterkere for hver dag som går, og noen gangen når jeg ser på han triller tårene av takknemmlighet for at jeg får være mamma'n til denne nydelige babyen. At barn er en gave fra Gud er hvertfall helt sikkert.

Jeg skal komme med fødselshistorie og litt mer oppdatering etter hvert, men jeg er litt i min egen lille babyverden om dagen, så det meste tar tydeligvis litt tid....

Her er Max fem dager gammel.

-Maria

42 uker!!!

Nå begynner det bokstavelig talt å gå for langt. Nå kommer Max om et par strakser enten han vil eller ikke! Så nå har jeg gått min siste gåtur med gravidmagen min. I 11 minus. Fortsetter dette været blir det dårlig med trilleturer på oss. Heldigvis har Max en pappa som meeer enn gjerne passer han mens mamman gjør andre ting. Det eneste jeg MÅ gjøre er jo å amme. Og det kan vel fort bli mye av det, men jeg skal nok greie å få meg et par pauser i ny og ne hvis jeg kjenner at behovet melder seg.

I kveld skal jeg lage min siste middag før Max blir født. Og den blir nok (som vanlig) sterk. Veldig sterk. Taco med dunderchilipulver i. Nam. Sterk mat blir det vel ikke så veldig mye av så lenge jeg er matfatet til Max.

Virkeligheten går ikke opp for meg. Jeg som har forberedt meg siden 18. mars 2010 på å bli mamma kan vel ikke si at jeg føler meg så veeeldig mye klarere nå enn den gangen. Spesielt ikke nå som jeg har gått nesten to uker over termin og ingenting har skjedd. Spenningen som steg og steg da 19. november nærmet sank liksom litt igjen da datoen passerte og dagene gikk. Men nå har jeg ikke mer tid å forberede meg på. Jeg er øyeblikkelig MAMMA!

Neida, jeg har ikke født/ jada, jeg er gravid enda

Her kommer et bilderas fra en aldri så liten photoshoot med Stine i snøen. Jeg kan jo si så mye som at det var kaldt. Ellers har vi en koselig 1. søndag i advent. Snøstormen øker julestemningen mange hakk selv om jeg kjente at jeg ble litt lei meg da jeg akkuart hadde brukt en god time på å måke hele inkjørselen for 1/2 meter snø, og da jeg var ferdig syntes det ikke.....

Anyway, her kommer bildene:

Åkej, det ble jo sykt mange da, men dette er vel noe av det siste vi så til den magen, så da får det gå...

Strekkmerker!

*SUKK*
Der kom strekkmerkene også. Det er opptil flere av de også. Minst to som jeg kan se pluss et på "undersiden" av magen. Fremdeles ingen baby. Og jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange dager jeg har gått over termin nå. Hvor mange ganger jeg har støvsugd og vasket gulv og dass og det som er for at alt liksom skulle være klart til jeg måtte føde. Og hvor mange ganger jeg har haltet meg gjennom vonde gåturer fordi det liksom skal hjelpe å sette igang fødselen. Humøret er på bristepunktet og motløsheten tar snart knekken på meg. :(

41 uker

Og jeg er mer gravid enn noen gang! Lillegutt i magen gir ikke det MINSTE lille tegn på at han har tenkt å komme ut noen gang som helst egentlig... Han bare breier seg ut inni der og koooser seg i det alt for lille bassenget sitt.

Var på kontroll hos jordmor idag. Hun tok en titt på bebis med ul, for å sjekke om han hadde det bra og at det var normale mengder fostervann inni der. Alt så bra ut. Han følger vekstkurven sin, og hun forsikret meg nok en gang om han ikke kom til å være en spesielt stor baby. Jeg er dog ikke sikker på hva som ligger i begrepet "stor" og ville heller født en på 3 kg enn en på 4.

På fredag skal jeg tilbake for undersøkelse og da ringer hun til sykehuset i Tønsberg og får time til meg der, så regnet hun med at fikk komme onsdag eller torsdag. Jeg håper virkelig at han kommer før det så jeg slipper å bli satt i gang. Det er visst sånn at når fødselen blir satt igang blir den gjerne både lengere og tyngere/vanskeligere eller hva jeg skal si. Og det liker jeg ikke.

Jeg prøver å bruke dagene til å være så aktiv som mulig, men når man føler seg som et fjell er det sannelig ikke så godt å holde et spesielt høyt tempo hele dagen. Jeg har mistet all tro på at fysisk aktivitet kan sette fødselen igang, det eneste som skjer er at man får enda mer vondt på diverse steder enn man hadde først. Men uansett er det deilig med frisk luft og å bevege seg, så jeg kommer nok ikke til å slutte med det. Jeg har forøvrig vært stuptrøtt de siste dagene, og sovet en god del innimellom.....

Max er stort sett ganske så aktiv om dagene. Jeg er lut lei av å vente på han, men gleder meg mest til jeg faktisk skal få se den lille guttebebisen som har ligget så lenge inni magen min.

3. dag på "overtid"

..........................................................

Nå vurderer jeg å gå i hi eller rett og slett i dvale og komme fram igjen samtidig som Max. Men alvorlig talt så kan jeg jo ikke det. Istedet skal jeg ut å gå tur. I verdens største jakke. Med stor hette. Så ingen kan kjenne meg igjen og tute ørene mine fulle av at "du må jo skjønne at du skal føde nå!!" jada. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg vel den ungen vært ute for lengst. Noen ganger synes til og med jeg det er best å la ting skje i sitt eget tompo. Jeg er hvertfall ikke villig til å gjøre hva som helt for å få ungen ut. Og ja -den er jeg som sitter her og skriver. HAN KOMMER NÅR HAN ER KLAR!

1. dag på "overtid"

Ja for det er jo egentlig ikke ordentlig overtid før det har gått to uker! Men for meg er dette også overtid... For hver dag som går blir det bare større og større sannsynlighet for at småen kommer! Idag har jeg tenkt til å trene. Skikkelig. Tungt. Kanskje det funker idag....

Ellers så har jeg støvsuget og vasket litt idag. Fikk det plutselig for meg at det måtte være rent og ryddig her når lillegutt skulle komme slik at jeg ikke trengte å starte med det med en gang jeg kommer hjem fra sykehuset. Men det kan vel hende jeg må dra fram støvsugeren  noen ganger til iløpet av dagene som kommer...

19.11.2010

Den store dagen har kommet. Og snart gått.... Den ble visst ikke så stor likevel. Men det er jo bare en dato. Og jeg fikk feil -igjen! Var jo så sikker på at småen skulle ha vært her nå. Istedet sitter jeg her som en strandet hval og tror at den ungen aldri har tenkt å komme ut. Det blir bare mer og mer vanskelig å forestille seg at jeg faktisk skal bli mamma. At den store kulen jeg har midt på magen bare skal forsvinne. At jeg noen gang skal bli i stand til å dra på meg mine gode gamle jeans. At jeg skal kunne løpe og hoppe likeså. Greier ikke lenger å se det for meg.

Idag har jeg sovet til klokken 14. Veldig lite typisk meg. Var mye våken i natt pga de fantastiske beina mine som nekter å ligge stille når jeg skal sove. Æsj. Føler meg helt tom (forstå det den som kan) og rar i hele meg. Isted skulle jeg kjøre hjem brodern, og på vei hjem greide jeg til og med å kjøre feil. Jeg tror ikke jeg er helt tilstede...

Det er ikke til å stikke bak en stol at jeg begynner å bekymre meg litt for at den bebisen vil være megasvær når den engang kommer. De lærde sier at de ikke vokser noe særlig etter uke 40, men det ligger sannelig å ganger godt i bakhodet mitt likevel. Det frister mer å føde en pitteliten Max liksom. han føles alt annet enn pitteliten ut. Han har blitt mye mer aktiv de siste dagene, og jeg kan noen ganger ikke stå vanlig rett opp og ned, men må leeene meg bakover for å unngå å få en fot opp igjennom halsen min.

Men det finnes altså positive ting ved dette også. Jeg får kooose meg sammen med min kjære Jørn en hel dag i morgen, og gleeeder mag MASSE! Dessuten så slipper mamma og vente så lenge med å få se han ettersom han enda ikke er født. Hun og to av mine søteste lillesøstre kommer nemmlig 10. des. og jo ferskere Max er da, jo mindre slipper de å vente med å få se han :)

Noen gangen inbiller jeg meg at jeg har mer kynnere nå enn før, men jeg misstenker at det bare er ønsketenkning fra min side. Jeg analyserer hver eneste lille vondte i håp om at det er fødselen som er igang. Men lite spennende har skjedd hittil.

Disse stilige bildene tok jeg en dag jeg var ute og gikk tur. Ganske fine synes nå jeg:)

40 uker og ingen baby i sikte....

Kjære Max. KOOOOOOOM! Hilsen mamma.

Jeg hadde egentlig planer om å føde idag. Syntes 17.11. ville vært en ypperlig bursdagsdato. Men babyen hadde ikke helt fått det med seg. Så han ligger trygt og godt i magen til mamma'n sin og holder på å plaget vettet av henne med div. vondter. Tenker han trener opp tolmodigheten min. Slik at jeg har litt å gå på når han skal begynne med ablegøyene sine. Dette er hvertfall en skikkelig tålmodighetsprøve!

Når hodet hans er festet og han vrir litt på det og sånt, så stikker det så inderlig ned i symfysen at jeg tror jeg skal døøø. Tegn på modning sier jordmor, og jeg er jo forsåvidt fornøyd med det. Men når jeg ikke kan gå som et vanlig menneske er det ikke noe gøy mere. Det stikker noen ganger til i korsryggen også så jeg går omtrent i knestående, og så forsvinner det like brått som det kom

Igår hadde jeg hyppige kynnere. Jeg gikk å ventet på at de skulle bli vonde, men de ble de aldri. Har en del kynnere idag og, men det gjør aldeles ikke vondt. Dessverre. Dessuten er jeg kvalm og uggen. Har hørt at mange har disse "tegnene" før de føder, men det frister ikke å ha det slik stort mer nå altså. Mange plages jo i flere uker før fødselen av vonde maserier og slikt.

Når jeg kommer litt mer til meg selv skal jeg halte meg ut på en spasertur. Igår fikk jeg meg en skikkelig styreøkt på rygg, bryst og armer. Det helper litt på psyken min når jeg får være i aktivitet, ellers er det lett å føle seg litt nedfor når ting ikke går heelt min vei. Sånn f.eks.at Max ikke finner veien ut når jeg hadde planlagt!

Igår ringte min kjære Jørn fra jobben og spurte om jeg kunne gjøre han en tjeneste. Jeg svarte selvfølgelig ja, og ble lettere overrasket da han sa "gå på apoteket og kjøp 1/2 liter lakserolje og ta den på styrten". Hmm.... Utålmodig pappa også? Dete fristet ikke veldig å gjøre det da. Så jeg dro heller og handlet litt julegaver og kalendergaver:) Jormoren sier at jeg har en typisk fødekropp og at hun trodde jeg kom til å føde i løpet av uken. Jeg håper hun har rett!

- Jeg sprekker snart...

4 dager til termin

Og spenningen stiger. Jeg har hele tiden hatt en følelse av og trodd at Max ville komme før 19. nov. Og jeg velger å fortsette og tro det til det motsatte evt er bevist. Det betyr at småen begynner å få dårlig tid. Jeg er nesten heeeeelt sikker på at han hvertfall er her i løpet av uken. Jørnepappa'n begynner også å bli alvorlig spent nå, og det samme gjelder kommende besteforeldre og tanter. Kanskje noen spente onkler rundtomkring også, men de er liksom ikke så gira ;)

Magen min som jeg har vært så glad i lenge nå begynner å bli meg en sann plage. Folk peller på den i tide og utide. Før syntes jeg det var helt okay, men nå er jeg lei. Spesielt når de samtidig forteller om hvor lenge de gikk over termin og hvor grusomt det er å føde. Jeg merker at jeg gjerne vil være helt i fred med ballongmagen. Bare gjemme den bort. Late som jeg ikke er gravid i det hele tatt for å slippe den ekstra oppmerksomheten det medfølger... Det er jo alt annet enn enkelt da. Jeg har enda ikke innsett at jeg ikke kan smyge meg sidelengs forbi folk og ting uten å rive de/det med meg med kula.

Ellers blir det storsett bare værre og værre å være gravid. Fordelen er jo at for hver dag som går er det èn dag minde til jeg får møte lillegutt. Bekkent verker og jeg halter. Jeg har gått tur en time idag, og det gikk saaaakte for si det sånn. Plutselig føles det som om noen setter kniver i siden på meg, så jeg må bare stoppe opp. DA føler jeg meg lite sporty da! Og kynnere kommer som bare det når jeg går tur, selv om jeg går i musetempo. Men jeg blir mest glad når jeg får vondt. For da kaaaan det jo hende fødselen er igang?! Den har ikke vært det enda, men plutselig skjer det vel.

Vel, jeg har en veldig smart og snill mann. Han har nemlig sagt at hvis Max drøyer skal vi gjøre noe morsomt sammen i helgen. Og det er ikke mer som skal til for å glede mitt hjrte:) Siden "vi" driver og pusser opp her i huset, er det ikke mye vi har fått vært sammen i det siste. Så hvis Max enda ikke har kommet til helgen, så kommer jeg ikke til å bli så lei meg som jeg ellers ville blitt:)

Jeg har jo en liste over saker og ting som jeg skal gjøre mens jeg venter på Max. Nå har jeg tenkt å vaske veggene i gangen. Jeg har sagt til meg selv at når jeg er ferdigvasket kan jeg ta fram julepynten, så da får jeg litt ekstra motivasjon! Og så er det jo de som påstår at runsvasking setter igang fødselen. Det tror jeg ikke på lengre, men det er jo deilig å få det rent så :)

Ønsker dere som er innom en fin uke:)

-Maria

Syltelabber og sånt

Sukk altså. Nå kommer alt på en gang her! Igår bøyde jeg meg tilfeldigvis og skuet ned over magen. Ikke så god utsikt den veien, men jeg så det nok. Den ene ankelen har blitt minst dobbelt så stor! Og den andre nesten dobbelt så stor. Det var ikke et pent syn. Skikkelig syltelabber. MEN jeg kan jo trøste meg med at det kaaaanskje har noe med det sjokkerende tallet på vekta her om dagen å gjøre da. Dessuten er jeg glaad fo at jeg ikke har pølsefingre og forvokst ansikt. Enda hvertfall.

Og bare for å føye til en ting til. Her om dagen kunne jeg plutselig ikke gå. Jeg bare reiste meg opp, men det var teknisk umulig å legge noe som helst vekt på mitt venstre bein uten å dø av smerte. Det må ha skjedd noe rart noe inni bekkenet mitt. Det er litt bedre nå, men jeg vagger jo rundt som en annen tippoldemor som har glemt rullatoren.

Ikke mer å hente her altså. Nå vil jeg ha den babyen UT!

39 uker og desto mer lei....

Nå har fødelysten meldt seg. Jeg har vel aldri før gått rundt å ønsket meg vondt. Jeg går rundt å kjenner etter så godt jeg kan om jeg ikke har litt vondt i her eller der. Og blir like glad hver gang jeg kjenner et lite stikk. Og skuffet hver gang jeg må innse at jeg har slett ikke vondt...

Dette bildet er tatt for et par uker siden. Jeg er rimelig lei av det meste nå, også av å ta bilder av magen. Den har vel kanskje blitt litt større den siste uken, men det er fremdeles den samme magen....

Idag var jeg hos jordmor. Alt sto bra til. Men jeg fikk et lite sjokk hva som angår min vekt. jeg hadde gått opp 4 kg på to uker!!!! *sjokk*. Jordmor så ar det var helt normalt og at det var fin vektøkning siden jeg da hadde gått op ca 10 kg i svangerskapet til sammen. Når jeg tenker på all sjokoladen og julebrusen i det siste er det vel ikke så rart, da... Hun tok en titt på lillegutt i magen også, og han hadde det helt utmerket der. Han vokser som han skal nå, og jordmor tippet at han ville være ca 3500 g ved fødselen. Helt gjennomsnittelig med andre ord. Han gjorde pustebevegelser og bevegelsene hans var som de skulle, og det var normal mengde fostervann. Når vi så han i profil synes jeg han lignet på Jørn. Det er noe med nesen om munnen hans som jeg synes minner litt om pappas. Det blir så spennende å se hvordan han egentlig er når han kommer ut.

Halsbrannen min har virkelig nådd nye høyder i det siste. Det bare velter seg opp magesyre nede i halsen min føles det som, akkurat som når man kaster opp, bare at det ikke kommer opp, det ligger liksom bare nedi halsen, og svir som bare det nede i brystet. Det hjelper nok ikke på at jeg elsker sterk mat som gjerne framkaller halsbrann da. Men jeg heller i meg samarin, og jeg inbiller meg at det hjelper litt. Nå har jeg snart mumset i meg 1/2 ananas (skal visst være med på å sette igang fødselen...), og det var heller ikke fin mat for halsbrann.

De urolige beina mine gjør at jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn på nattestider. I natt måtte jeg nok en gang stå opp og vandre rundt her. Jeg var dødssliten og trøtt, og etter noen timer med spasering rundt på kjøkkengulvet sovnet jeg visst. Det førte jo til at jeg var lite menneske idag, og jeg har sovet noen timer på formiddagen. Jeg vet egentlig ikke hvor bra det er, for nå vet jeg at jeg ikke er nok trøtt i kveld til at jeg får sove. Oooooond sirkel altså! Jeg får kun sove når jeg er så trøtt at jeg holder på å forgå...

Håper virkelig at dette er siste gangen jeg sitter og skriver ukesrapport. Etter såpass lang tid med baby i magen ser jeg virkelig fram til å få kroppen min for meg selv igjen. Jeg skal være LYKKELIG den dagen fødslen er igang...

Babyshower!

På lørdag fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. Mine kjære venner hadde arrangert et babyshower uten at jeg hadde den fjerneste aning!

Det gikk for seg slik at Jørn sa at vi skulle finne på noe på lørdagskvelden. Han sa ikke noe om hva vi skulle, han bare nevnte en ny fiskerestaurant ved brygga, at vi kanskje skulle ta en titt der. Jeg forventet absolutt ikke at det var noe overraskelse på gang, og det faktum at jeg er utrolig lettlurt og lite nysgjerrig gjorde det nok enkelt for de fleste. Så vi satte oss i bilen og kjørte. Jørn tok veien til bedehuset der menigheten holder til, og da jeg spurte hvor vi skulle sa han at han skulle skru ut noen skruer av en lampe. Og det er jo bare typisk Jørn at han alltid "skal bare" et par småting, så jeg fattet enda ingen misstanke. Da vi kom fram så jeg at det var mange kjente biler utenfor, og undret meg noe. "Her er det visst flere, hva er det som foregår her?" sa jeg. "Kanskje det er noen som har bursdag snart" sa Jørn. Jeg så for meg noen som satt inne det og planla et eller annet bursdagsselskap for noen andre, samtidig som jeg lurte på hvorfor de hadde tent fakler som brant så fint på trappa. Da vi gikk inn døra syntes jeg det var en underlig stemning der inne. Plutselig så jeg festkledde mennesker og nydelige dekket bord med lyseblå servietter og stearinlys, og morsom bordpynt i form av fotballsjokolader! Jeg ble så overrasket at jeg visste ikke hva jeg skulle si!

Vi hadde en mega-hyggelig kveld med alt for mange søøøøte kaker, Maxegutt fikk presanger som JEG fikk åpne, hehe, og vi hadde en lek som i hovedsak gikk ut på å ikke si ordet "baby". Da mistet man nemmlig klesklypa. Og den som hadde flest klesklyper til slutt, vant. Ikke så lett skal jeg si dere! Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder, men det ble et minne for livet uansett! TUSEN TAKK til dere som var med på å stelle i stand dette lureriet!

Termin!!!!

Ja faktisk. Nå har "termintiden" startet. Max kan komme når som helst. I løpet av de neste fire ukene. Siden pluss/minus fjorten dager fra termindatoen faktisk regnes som termin. Det føles litt rart. Etter å ha vært gravid i 38 uker er jeg snart ikke gravid lengre! Det føles som jeg skal ut på en reise, jeg sitter med kofferten klar til avreise, men jeg vet liksom ikke når toget kommer! Man kan bli smårar av mindre.

Nå har Max og jeg feiret den begynnende termin med en treningsøkt. Deilig det. Og litt solarium. Dog ikke så deilig ettersom å ligge på ryggen ikke lenger er aktuelt. Jeg har dessuten kjøpt klementiner og et juleblad, så nå kan helgen bare starte! Og når det gjelder deg Max, så kan du godt bare komme i løpet av helgen. Jeg gleder meg sånn til å se deg og ta på deg, snuse, susse og koooose deg!

Tenk at snart ventetiden er over.... Snaaart....

38 uker!

Idag er jeg 38 uker og en dag på vei. Alle bildene er tatt igår, altså på den nøyaktige 38+0-dagen. Da kvelden kom og jeg satte meg ned ved pc'n var jeg så trøtt at jeg ikke fikk gjort noe fornuftig. Så da kommer det et innlegg idag. Jeg begynner å bli ganske sprekkeferdig. Først nå begynner bevegelsene til lille Max å bli direkte vonde. Det kan føles som han tar spensthopp inni der. At han protesterer vilt mot at hybelen har blitt så liten for han, og han bare presser magen ut alle veier på en gang. Noen ganger sparker han til midt i miste-pusten-punktet, og andre ganger er det den stakkars blæra mi han bruker som boksepute. Men jeg er glad jeg kjenner at han er der. Kommer nok til å savne både sparkene, og spesielt magen når han er ute. Uansett hvor ubehagelig ting kan være nå.

Magen er virkelig overalt. Når jeg skal åpne opp en skapdør glemmer jeg at jeg har denne megaklumpen og smeller skapdørene rett i magehuset. Stakkers Max, han blir utsatt for litt av hvert.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg visste når han har tenkt å komme ut. Når jeg ikke merker noe særlig forandring har jeg liksom ingen aning! Sist jeg var hos jordmor spurte hun om jeg kjente mye nedpress siden han hadde holdt på å kjøre hodet sitt nedover. Men det gjør jeg igrunn ikke. Bare litt. Og det har jeg jo kjent lenge. 

Her om dagen var jeg å trente. Tok en real bein økt i håp om at Max skulle ta hintet og komme dettende ut. Men det gjorde han ikke. Knebøy går fremdeles greit. Men utfall kommer jeg ikke til å ta igjen før bebien er ute. Det føltes seriøst som om bekkenet skulle dette fra hverandre da jeg var ferdig. Og jeg som aldri har hatt bekkenvondt. 

Håper bare han snart finner ut at han vil ut. Jeg kommer sikkert å få sjokk den dagen jeg skjønner at det er noe på gang. Det er vanskelig å forestille seg at man skal få en bebis fra inni magen i armene....

Til slutt har jeg sammenlignet to mager med to uker imellom. Og det er ikke akkurat vanskelig å se at den har vokst.

Her skinner solen, så jeg tror jeg skal spandere en spasertur på meg.

-Maria

Jordmortimen idag

Jormødre er noen unike mennesker. Iallefall de jeg har møtt til nå. Vennlige, forståelsesfulle, kunnskapsrike, og så har de en evne til empati som ikke ligner noe annet jeg før har sett. Ikke hos mennesker som "bare" skal gjøre jobben de får betalt for hvertfall! De ser vel ikke stort annet enn gravide damer hele dagen, men alikevel så får de seg til å virke interessert i mitt svangerskap! Som om det er noe unikt! (alle svangerskap er vel det, men altså.....) Jeg må bare si at jeg er imponert over jobben de gjør. Det er liksom ikke som å være hos legen som sier med hele seg at; "ikke still så mange teite spørsmål nå da, skjønner du ikke at det er andre som venter etter deg?!" Og nesten jager deg ut av kontoret før du har sagt "god dag".

Derfor liker jeg timene hos jordmor utrolig godt. Alt sto bra til med oss begge. Blodtrykk var litt høyere nå enn tidligere, men likevel ikke for høyt, 120/70. Urinstixen var negativ, og sf-målet følger kurven sin for tiden, og ligger rett under streken. Hodet sitter bom fast, og hjertelyden til lillemann var jevn og fin og lå på 140-150 slag pr min. Hun bemerket at babyen lå veldig godt oppunder ribbeina mine, og det kan man jo trygt si at jeg hat oppdaget. Har aldri trodd at det skulle gjøre så inderlig vondt å bøye seg fremover... Dessuten snakket vi litt om fødselen og litt om amming, og jeg føler med litt beroliget etter å ha snakket med noen som vet hva det dreier seg om. Føler meg ganske blank der, det er jo første gang, og vaskelig å ha noen forventinger om hvordan jeg ønsker at det skal bli. Men som hun sa, så var det bare om man hadde den innstillingen at man tok det litt som det kommer.

Det å gi slipp på den kontrollen man gjerne vil ha over kroppen og livet sitt føles litt rart. Jeg er litt kontrollfreak. Det er umulig å si hvilken dag babyen kommer til å bli født, og umulig å forutsi hvordan fødselen kommer til å bli. Jeg tror jo det kommer til å gå bra, men det er jo umulig å ikke undre seg litt. Ikke minst på hvordan livet kommer til å bli med Maxegutt i hus. Men mest av alt så gleder jeg meg lykkelig <3

Foreldrepermisjon og fødemåneden

29. okt startet herved min foreldrepermisjon! Det å vite at man ikke lenger er sykemeldt, men har permisjon, er faktisk ganske deilig. Liker ikke helt tittelen sykemeldt. Og idag er selveste 1. nov. første dagen i den måneden som Max skal bli født! Med mindre han presterer å nedkomme skikkelig over tiden da, type ellvedager over tremin... 

Innimellom all denne utålmodigheten min skal jeg være så ærlig å innrømme at den kommer noen små øyeblikk hvor jeg tenker at jeg kunne godt vært gravid for alltid. Å innse at livet mitt snart kommer til å bli snudd opp-ned av en liten babygutt er vanskelig. Nesten så jeg ikke tror på det. Det kan ikke være sant. Hele svangerskapet må være en stor missforståelse... Med to uker og fire dager, eller bare 18 dager om du vil, igjen til den magiske 19. nov. kan man nesten få litt panikk! Det er jo ikke lenge til i det heeele tatt! Skal si tankene mine får kjørt seg om dagen. Jeg føler meg som et lite barn som gleder seg til julaften. Men jeg vet ikke helt når den kommer, vet bare at det er snart. Og inners inne vet jeg at det er SANT. Jeg har et ufødt barn i magen. Made by Jørn & Maria. Det kommer til å ligne litt på oss?! Personlighet, utseende, væremåte....

Dette må være et av livets største undre...

Bildet er hentet fra google

37 uker!

Utrolig, men sant, tiden står ikke helt stille! Max er fix ferdig, det er bare finpussen igjen kan jeg lese på babyverden. Hvis blir født nå regnes han ikke som prematur. Det er jo trygt å vite. Det som er mest fustrerende akkurat nå, er at termindatoen jo bare er en indikasjon på når barnet vil komme, og to uker før og to uker etter den datoen regnes også som innenfor termin. Så jeg har på en måte termin fra 3. nov - 3. des. Dumt at bayen ikke bare kan komme på en bestemt dato, det ville vært så mye enklere å forberedt seg!

Jeg har vært hos jordmor idag, og det var som alltid en hyggelig opplevelse. Alt så bra ut, BT ligger på 100/60 som det har gjort en stund nå, urinen var negativ og vekten hadde steget med 1 kg siden siste kontroll for tre uker siden. Da har jeg vel gått opp 6-7 kg i løpet av svangerskapet. Jeg er heldig og har ikke noe antydning til vann i kroppen. Hun tok også en titt på lillegutt med ul siden sf målet ligger litt under streken. Han hadde det heldigvis bare fint. Skjønnere enn alt er han det han ligger å smatter og koser seg. Og hodet hadde festet seg, hurra!! Da er det ingen fare hvis vannet går... Skulle ønske det ble litt action snart!!! Ikke har kynnerne tatt seg opp noe særlig, ikke harslimproppen gått, ikke lekker jeg fostervann eller noe!! Jeg må vel snart ty til kjærringrådene får å få litt fortgang på sakene her! Eller bare innstille meg med at han kommer når han er klar. Jeg skulle ønske han kom når jeg var klar. For da hadde han nemmlig kommet NÅ!

Det helt klart mest plagsomme med å være gravid, er de urolige beina mine når jeg skal sove. Igår måtte jeg bare stå opp igejn, og traske rundt på kjøkkengulvet, for jeg greide ikke sitte eller ligge stille. Etter noen timer var jeg så trøtt at jeg prøvde å legge meg igjen. Da sovnet jeg. Det resulterte i at jeg ble vanvittig trøtt idag. Jeg pleier å stå opp rundt 5.30-6.00, men når jeg har sovet så lite greier jeg ikke holde meg våken og svnet i flere timer på formiddagen. Så har viden onde sirkel. Greier ikke snu dagnet tilbake igjen. Greier ikke å tvinge meg til å være våken hele dagen, jeg bare kollapser totalt...

Forøvrig har jeg kjøpt strikkepinner og garnnøster idag. Dessverre kan jeg ikke strikke noe annet enn skjerf uten personlig assistent hvert 5. minutt som ordner opp i feilene mine. Så dere som får hjemmestrikkede skjerf og grytekluter til jul; IKKE KLAG! Jeg får heller ta med et lite strikkekurs til neste jul, så dere kan få noe litt mer innviklet i presang. Anyway, det er gøy å strikke!

I natt skrev jeg en liste over ting jeg burde gjøre før Max kommer. Og den ble lang! Vasking av alt mulig rart, jeg får vel bare sette igang og håpe at jeg egentlig har veldig dårlig tid! Med volumet på julemusikken et par hakk høyere skal det vel gå!

Lei......

Jeg er så utrolig lei, lei, lei, LEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
L-E-I!
Har jeg ikke vært gravid lenge nok?! Skulle ønske jeg bare kunne lokket ut Maxegutt, for nå vil jeg ha han på utsiden!

Jeg er så sliten og trøtt all day long, jeg sover og sover og får absolutt ikke gjort det jeg burde. Når jeg ikke sover ligger jeg å leser på nettet om alle de andre som er gravide og vasker rundt i hele huset, vegger og tak og vinduer. HVORDAN GREIER DERE?! I tillegg skal man liksom bake så man har har fryseren full av de deiligste hjemmebakte boller og kaker til alle barselgjestene. Yeah right. Hvor blir det av rederbyggeinstinktet mitt???? Jeg orker ikke engang å pakke den berømte fødebagen! Ikke har jeg spesielt vondt no sted heller. Så det kan jeg ikke skylde på. Jeg har bare blitt det jeg var fast bestemt på å ikke bli; gravid og LAT! Sukk......
Dagens mål er å tørke støv oppå kjøkkenskapene. Det tar vel rundt ti minutter. Skulle egentlig gjøre det igår, men etter trening og handling var jeg så sliten at jeg sov resten av den dagen.

Nå er det ikke deilig å ha baby i magen lenger. Max er bare aaalt for stor til å være der no særlig mer. Kjennes ut som han har det veldig trangt. Jeg har lovet han større plass hvis han bare vil komme ut....

(blidet har jeg stjælt fra google)

En vakker søndag

Og "bare" 26 dager igjen til termin. Helt utrolig at vi i teorien kan være foreldre om to uker liksom. Når man ser sånn få det kan man nesten få litt lettere panikk. Men når man så tenker at det er minst like sannsynlig at vi blir foreldre i desember er hvertfall den panikken forduftet. For det virker jo som en evighet til!

Jeg har fått 40 vakre roser <3

29 dager igjen!

Hvis jeg har greid å telle rett da vel og merke. Tenk, må er vi nede i 20-tallet.

Jeg må si at bevegelsene til Max har virkelig endret karakter fra sparking til skyving og langsomme dytt. Idag har jeg følelsen av at han planter beina side mot ryggen min et sted, og skyver fra av all sin makt sånn at rumpe og rygg holder på å komme igjemmon mageskinnet mitt. Faktisk litt ubegangelig til tider. Men samtidig VELDIG deilig. Han føles så nærme da. At jeg kan stryke han over ryggen ved å stryke meg selv over magen på en måte...!

Ute er det strålende høstsol, og jeg har vært ute på en 45 min spasertur. Gleder meg mer og mer til å bare lange ut på tur, uten ubehagelige kynnere og nedpress. Men jeg er takknemmlig for at jeg er i stand til å bevege meg i det hele tatt.

Nå har jeg lyst på en kaffe full av kalorier, så det skal jeg prøve å ordne :)

Håper dere har en super dag enten dere har snø, sol eller regn :)

-Maria

36 uker

 Endelig..... Om en uke, så regnes ikke babyen som prematur  lenger om han skulle ønske å ankomme. JEG ønsker VELDIG at han skal komme. Men for å sitere "alle" andre, så kommer han vel når han er klar. og "de fleste 1.gangsfødene går en uke over tiden".... Så jeg prøver og prøver. Å forestille meg at han ikke kommer før i desember. Mens jeg håper og håper at han kommer så fort som overhodet mulig! Det er koselig å være gravid, men når man har vært det i åtte mnd, blir man rett og slett litt utålmodig på denne bebisen. Det jeg gleder meg mest til er å kunne snu meg i senga uten å vekke hele huset. Liksom bare slenge meg rundt som om det skulle være det letteste i verden. Det er så fjernt fra virkeligheten nå. Og å kunne hoppe. Jeg savner gruppetimene med bodystep hvor jeg bare kunne ta meg HELT ut!

Jeg trener fortsatt styrketrening et par ganger i uka og går turer, men det frister igrunn å bare droppe det med den unskyldningen at jeg er gravid. For jeg føler meg ikke akkurat veltrent der jeg vagger rundt med kynnerene mine og holder meg på magen. Må ha fem minutters hvilepause bare jeg har gått gjennom halve senteret. Men jeg skal holde ut...

Selv om jeg ikke så godt husker hvordan det var å ikke være gravid, så er det uvant med denne tunge kroppen, og vondt her og der. Å ligge eller sitte er heller ikke spesielt deilig heller, så jeg tror det blir godt å få ungen. Det blir nok et heeeerlig møte å få se han for første gang!

Idag har Max fått seg et par nye strømpiser, og en skjønn liten lue. Det er salg på dyner på jysk, så det var jeg igår å kjøpte en babydyne. Så da har han en ny pluss en i reserve som han har arvet av min lilleesøster.

Har ikke noe mer å meddele for øyeblikket, så nå skal jeg lage litt mat. Spaghetti faktiskt!

35 dager igjenn!

Og har man lyst på 0,7 l smoothie, ja da lager man det. Hvertfall når man er gravid. Kombinasjonen 

1 banan

1 pære

et par spiseskjeer rips

skummet melk

et par spiseskjeer naturell yoghurt

ble bare rett og slett utrolig god!!

Jeg bruker frossen frukt og bær. Når jeg har noe til overs som vi ikke får spist opp før det blir overmodent, pleier jeg å kutte det opp i biter og hive i fryseren. Det er utrolig enkelt når man får lyst på smoothie, og man kan variere i det uendelige. Det aller meste smaker godt sammen. Er man av det litt mere vågale typen kan man bruke forskjellige krydder også. Som kanel og kardemomme. Det mest vågale jeg putter oppi er vel vaniljesukker...

Og så er det bare 35 dager igjen til termin. Har vært til kontroll idag, og alt så bra ut, så jeg slipper dra til Tønsberg for flere kontroller nå. Ganske deilig. Veldig greit å gå til jormora rett borti veien her.

Da jeg kom hjem var jeg så trøtt at jeg sovna og sov i tre-fire timer tror jeg. Fatter ikke at jeg greier, jeg har til og med sovet godt nå i flere netter etter hverandre. 

Litt merkelig at denne reisen gjennom svangerskapet snart er over. Jeg tror jeg må nyte følelsen av bebis i magen mens jeg enda kan.

God helg til alle der ute.

-Maria

36....

....dager igjen til termin! Gjett om det er noen som gleder seg?!?! I skrivende stund holder Max på med et lite prosjekt som går ut på å prøve å bryte seg ut av magen min. Eller i det minste greie å bygge ut litt, for nå synes han nok det begynner å bli litt i trangeste laget. Noe som gjør at mammaria får noen ganske ømme ribbein, og snart går det nok hull i mageskinnet også. Men uansett hvordan eller når min lille skatt velger å komme, så er han HJERTELIG velkommen. Sier jeg mens jeg prøver å innse at han mest sannsynlig blir værende hvor han er i fem uker til. Minst.

35 uker har gått....

Jeg har vel omtrent aldri turt å forestille meg at jeg skulle komme så langt som dette. Men nå er jeg her. Og jeg føler meg fremdelses som meg selv. Siden magen min ikke akkurat ser ut til å vokse og jeg ser ut som ei nepe blir det dårlig med bilder herfra idag.

Livet som høygravid innebærer at jeg ikke lenger kan ligge på ryggen. Jeg har hørt at man ikke skal ligge på ryggen etter 4. mnd. men det har jeg gjort med den største glede. Men nå skjønner jeg plutselig det at man kan bli svimmel. Oh yes in deed, jeg trodde jeg skulle kveles og dø en dag jeg som vanlig la meg ned -på ryggen. Ellers så hikker Max masse, og det er ganske nusselig.

Jeg tenker mer og mer på den forestående fødselen, uten på bli noe klokere. Jeg greier liksom bare ikke forestille meg den. Men jeg er veldig spent på hvordan den starter, og om jeg vil klare meg uten noe særlig smertestillende. Kanskje jeg vil skrike etter epidural etter et par timer med rier. Jeg aner virkelig ikke hvor høy smerteterskel jeg har. Jeg har jo så sjeldent vondt noe sted, og takk og lov for det.

37 dager igjen til termin. Jeg har lest et sted på førstegangsfødende med gjennomsnitt føder 4 eller 5 dager etter ul termin. Jeg håper virkelig ikke jeg kommer underden statistikken. Jeg vil ha han litt før!!! Fredag er det ny kontroll på SiV for å følge med på fostervann og tilvekst. Håper de siste fem ukene bare kunne flydd avsted altså!

Idag blir det ikea, og på lørdag er det sverigetur. Ellers så er det uvant å være 100% sykemeldt og fullstendig oppegående. Jeg prøver å finne på ting å gjøre, samtidig hvile meg litt innimellom. Noe som resulterer i at jeg sovner på dagen, og noen ganger sliter med å sove om natta. Hjelp, jeg liker ikke følelsen av å ikke ha kontroll på døgnrytmen. Men verre blir det vel ;)

 

Jeg likerdenne figuren så godt, kanskje det er sånn familien blir om noen år. Mamma, pappa og tre små. Like glad i hverandre alle sammen :)

Høststemning

Dette liker jeg synet av...

Høstfarger, løv som faller ned fra trærne...

 

For da vet jeg at tiden snart er inne. Til å møte min lille Rubin <3

Min høyt elskede lille Max <3

Velkommen er du :)

Mammarias lille klageliste :)

Og skal vi oppdatere litt? Vel, jeg fikk plutselig lyst til å klage litt. Siden jeg er gravid, er det lov. Her er nemmlig noen gravid-plager:

1. Kribling i beina når jeg skal sove om kvelden, og egentlig ellers om dagen også når jeg skal hvile meg. SUPERIRRITERENDE! Jeg har veldig lyst til å gråte, hadde det bare HJULPET! ARG!
2. Kramper i beina når jeg skal sove, VONDT, og det forstyrrer nattesøvnen min i aller høyeste grad. (nå har det ikke vært så veldig mye av dei i det siste da, men skal man klage kan man like godt gjøre det skikkelig)
3. Halsbrann. Og det BRENNER! Jeg drikker vann i bøtter og spann og inbiller meg at jeg blir overtent og brenner opp hvis jeg ikke gjør det. Melk er det for mye kcal i til at jeg kan drikke ubegrenset synes jeg.....
4. Kynnere. Ved den aller minste bevegelse knyter det seg i magen, og jeg tror et øyeblikk at den skal sprekke. Noe som fører til at jeg noen ganger beveger som en strandet hvalross mest sannsynlig gjør. 
5. Hjertebank. I tide og i utide hisser hjertet mitt seg opp over ingenting, og jeg tror at øyeblikk at jeg akkurat har løpt maraton før jeg kommer på at jeg bare er en gravid slappfisk som så vidt akkurat greier å "løpe" i 3 minutter før jeg har så vonde kynnere at jeg holder på å dø.

Da har jeg fått lettet mitt hjerte. Når jeg ser over innlegget må jeg bare konkludere med at dette er jo slett ikke så ille. (bortsett fra kriblingen i beina da..) Hadde det ikke vært for at jeg er gravid og slapp, skulle jeg listet opp fordelene også. Men det får bli en annen gang, for nå fikk jeg hjertebank også.....

Høygravid :)

Nedtellingen har startet. Det er 40 dager igjen til termin, 19.nov. Idag er jeg faktisk høygravid. 34+4 uker på vei. Jeg venter og venter.... Max kunne gjerne kommet i morgen for min del. Men det beste er vel at han blir i magen littegranne til.

Som dere ser er magen ikke blitt så mye større den siste tiden. Max ble på fredag estimert til å veie 2200 g, og han skulle egentlig vært 2400. Så vokser, det gjør han. Jeg har litt på grensen til lite fostervann, og jordmor sa at det var derfor jeg ikke var så stor i magen. Så jeg skal til ny ul om en uke for å følge opp.

Jeg venter på at alvoret skal sige inn over meg. JEG SKAL BLI MAMMA! Men enn så lenge tar jeg det visst med knusende ro. Stort sett. Jeg finner vel tidsnok at av hva jeg egentlig har gjort. Jeg gleder meg hvertfall. VELDIG.

God fredag :)

Idag skal jeg til SiV Tønsberg på kontroll pga bebigutt som ikke hadde vokst på 14 dager. Men det kan jo hende at han har skutt i været nå da. Godt blir det uansett å få se han igjen på ul. Kan ikke noe for at jeg føler meg litt heldig som har fått så mange ekstra ultralyder. Dette blir faktisk den åttende:) Og så lenge jordmor sjekker at kan har det bra i magen på kontrollene, så er jeg ikke spesielt bekymret. Har intrykk av at det er ganske vanlig, men er utrolig glad for å bli så godt fulgt opp, det gir trygghet....

La oss se hva mammaria bedriver tiden som 100 % sykemeldt med....

Mitt absolutt favorittsted. Benken på kjøkkenet har mang en gang kurert en overtrøtt sjel

.

Nå får jeg se å gjøre noe til gangs her.God helg til dere alle.

- Maria

34 uker :)

Idag har jeg en dårlig hårdag. Men tøff som jeg er, legger jeg ut et bilde der håret mitt er med likevel. Og så magen da. Den er jeg strålende fornøyd med. Men synes ikke den har vokst noe serlig. Litt større kan den godt bli, men jo senere den blir det, jo bedre. For den er sånn i veien. Jeg skulle hatt en personlig assistent til å ta på meg sko. Pluss at jeg trenger en sånn klype de over 90 har for å plukke opp ting fra gulvet med. Siden de ikke klarer å bøye seg helt ned selv. For det er ikke deilig. Da får jeg kynnere. Det får jeg også når jeg skal reise meg opp fra sittende/liggende. Men det er jo bare flott at livmoren over seg litt. Håper den gjør en god jobb når det virkelig gjelder!

Nå er det bare 6 uker og 2 dager igjen til terminen, og det begynner sakte men sikkert å gå opp for meg at jeg skal føde en baby. Hjelp! Jeg gruer meg fremdeles ikke, men det er liksom er svær greie...

Jørn spør stadig vekk om jeg skal pakke fødebagen snart, i frykt for at han må gjøre det når fødselen er igang. "du vet", sier han. "jeg kommer til å pakke ned caps og solbriller.." Men mammaria synes det er kjedelig å pakke, så deeet.... det gjør hun ikke heeelt enda.

Søtsuget, DET kan kommet tilbake! Jeg som ikke har hatt lyst på sjokolade på flere måneder. Det eneste jeg greier å tenke på nå, er en stooor plate melkesjokolade med walters mandler i, og jeg spiser gjerne alt sammen selv.. Mmmmm.... Jeg har lest flere som får søtsug i slutten av svangerskapet, så det er vel ikke helt uvanlig. Men i min mangel på sjokolade han jeg nå spist to store gulrøtter og drukket vann, men det hjalp ikke akkurat veldig mye.

Men nå skal jeg ta meg en liten bytur med lillesøster. Kanskje jeg greier å lure henne med på en kafè med en skikkelig saftig sjokoladekake.....

- Maria

Update fra jordmortime

Da var det visst en ny uke alt! Om to dager er runder jeg 34 uker, så idag har jeg bare 6 uker og 4 dager igjen til termin!

Idag har jeg vært hos jordmor og klaget i min nød om kribling i beina, hjertebank og kynnere. Ikke noe unormoalt ved noe av det, men kriblingen i beina holder til tider på å ta knekken på meg og nattesøvnen min. Hun sier at det at man sover så lett på slutten av svangerskapet også er hormonelt betinget, og vi kommer til å sove veldig lett etter at bebisen er født også. Av den grunn vil det være umulig å f.eks. legge seg oppå bebien sin i sengen. Ganske interessant :)

Sf-målene mine er ikke akkurat noe å rope hurra for, og magen syntes hun hadde vokst lite de siste 14 dagene, så hun sjekket nok en gang tilveksten til lillingen. Det er alltid like gøy å se han på ul, idag sov han (som vanlig) som en stein. Med hodet godt nedi bekkenet (noe som førklarer det faktum at jeg hadde kynnere i heeeele går). Men magen hans hadde så og si ikke vokst på to uker, så jeg skal til ny kontroll på sykehuset i Tønsberg til fredag. Og 100 % sykemelding. Måtte ta det mye mer med ro så han kunne vokse litt. Litt kjedelig egentlig, men hva gjør man ikke for lille Max. Som forøvrig hadde det helt fint i magehulen sin.

Ellers er det ikke noe å klage over, boldtrykket har steget litt, så det var 110/70, som er perfekt, og urinprøven var bra.

Nå får jeg vel fortsette å ta det med ro her. Dra ut å handle for den kommende uken; heeelt rolig...

Ønsker alle en herlig mandag:)

33 uker!

Hver uke er det en liten fest hos meg. Onsdag er den store dagen. Da er det nøyaktig én uke mindre enn det var for en uke siden til den magiske datoen; 19. November! Jeg håper inderlig at den lille slappfisken min ikke finner det for godt å bli der inne lengere enn det.

Her er ukas amaras av meg-selv-bilder. Det begynner å bli meget trangt for to i kroppen min. Det er jo koselig å ha guttungen der, men jeg finner den følelsen av å ha rompa eller beina hans i halsen min når jeg setter meg ned og lener meg framover, noe ubehagelig. Det skal bli så godt å få hilse på han helt på ordentlig! Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går...

Ellers kan jeg jo meddele at jeg ubeskrivelig trøtt om dagen. Alt jeg kjenner er en inderlig trang til å lukke mine øyne og sove. Igår hadde jeg ikke sjans til å holde  meg våken gjennom hele dagen, og idag har jeg følt meg som en zombie som ikke kan sove fordi det springer håndtverkere rundt i huset og spør om saker og ting som det sikkert er en fordel og være våken når man skal svare på. Nattesøvnen er ikke helt topp ettersom all bevegelse medfører mer eller mindre vondt forskjellige steder i mage, rygg og bekken.

Da tenker jeg det var nok syt og klage, sannheten er nemmlig at jeg føler meg som verdens heldigste person, jeg lever et lykkelig liv og har alt det jeg kunne ønske meg og mye mer. Snart skal jeg bli mamma til verdens skjønneste godeste lille Max! Så jeg smiler ofte for meg selv her jeg er :)

Ha en god dag

- Maria

Omvisning på føden

Da har man vært og sjekket forholdene på fødeavdeling på sykehuset i Tønsberg. Nå vet jeg altså hvor den store begivenheten finner sted. Det var fint å få sett seg litt rundt der, så er nok noe av evt nervøsitet i forbindelse med fødselen tatt bort. Jeg kan vel ikke siså mye annet at jeg gleder meg til å få babyen ut :) Jeg gleder meg jo selvfølgelig ikke til å nesten omkomme av smerter og det som værre er, men jeg må vel klare å komme meg igjennom det, jeg som alle andre. Når bare jeg får den lille diamanten vår i armene, så kommer jeg sikkert til å være verdens lykkeligste <3

Max har visst en slapp periode nå, det har vært et par dager uten så mye dytt og spark. Men jeg kan vel ikke klage, for jeg er ikke så mye bedre selv. Jeg har nesten ikke greid å holde meg våken i hele dag. Sovet som en stein i timesvis -midt på dagen... Det irriterer meg en del at jeg ikke greier å få gjort noe fornuftig, men sånn eeeer det bare... Nå er det ikke lenge før jeg går og legger meg igjen heller..!

God kveld, fra Maria :)

Jul hos fam Markussen

Pepperkakebaking er noe av det beste med hele julen. Nå er det jo ikke jul riiiktig enda, men det er vel aldri noen som har tatt større skade av å begynne tidlig med forberedelsene. Ikke det at jeg tror at disse kommer til å ligge fredelig i en boks fram til 24. des. Men koselig, det har det vært :)

Søndagskveld....

Med fyr i peisen og levende lys. Det er kos det. Helgen har nok en gang flydd avsted, på lørdagen jobbet jeg. Kjenner jeg er glad for at det ikke er så lenge igjen med jobbing. 29.10 går jeg offesielt ut i permisjon! Det merkes at Max begynner å bli stor gutt, og det er litt tyngere å gjøre helt dagligdagse ting. Som å reise seg fra en stol uten å få kynnere... Eller når jeg skal snu meg i senga føler jeg meg plutselig som en immobil 90-åring. Enda er ikke magen spesielt stor. Men jeg synes den er akkurat passe.

Må bare vise fram disse nydelige plaggene som Jørns tante har strikket til Max. Strikket babytøy må være noe av det vakreste jeg vet <3 Fikk også en lue som hører til, men den tok jeg ikke bilde av... Jeg gleder meg så til å dresse rubinen vår opp i alle disse søte små babyplaggene <3 *glede*


Nå skal jeg mekke litt rundstykker til kveldsmaten så mann og barn (barna er mine småsøsken som er neeeeesten voksen) får litt å bite i når de kommer hjem :)

32 uker!

32 uker er fullgått og jeg går, eller løper inn i uke 33. Skulle ønske det hjalp litt mer å løpe, for nå vil jeg bare at tiden skal gå fortfortFORT! 58 dager igjen, og under to måneder.

Men for å ikke klage, så er jeg veldig fornøyd med mageformen. For første gang i mitt liv har jeg fått ordentlig stram mage (jippi!!), og det får jeg bare nyte så lenge det varer, for når de to månedene er omme, er den nok så LITE stram som den aldri før har vært. Men da har jeg jo rubinen min i armene, så da gidder jeg sikkert ikke tenke så mye på magefasongen... Selv om det nok skal bli godt å trene tilbake til sitt gamle jeg. Jeg trener jo nå også, men det blir ikke mer enn et par styrkeøkter i uken og ellers gåturer. Og så har jeg et lite forbud mot å trene så lenge jeg er blå under øynene. Men etter all sovingen min det siste døgnet er jeg klar for innsats igjen idag :) Det er deilig å holde seg i form, men det går visst noen grenser et sted har jeg hørt...

På bildet til høyre har vi den lille hundetingen som er en liten ranglesak for å henge på barnevognen, Jørn har hatt den da han var liten. Veldig søøt <3
Og Heffalompen sitter i vugga til Max og venter på bedre tider. Han får bo der enn så lenge, ellers blir vugga så tom... Skjønningen er en gave til minien fra en "tante" :) Også er det ul bildet av Max fra mandagen, altså fra uke 31+5. Han var så søt der han lå inni magen og smattet og sov jeg ble helt overveldet! Han er nok det vakreste jeg noen gang har sett <3

Forutenom den svært irriterende trøtt- og slitenheten min, har jeg ingen plager å klage over. Leggkramper og halsbrann har holdt seg på god avstand fra meg i det siste, og det er jeg glad for. Så nå får jeg bare prøve å holde ut ventingen i en 8 ukers tid til...

Mammaria har vært på handletur

Max har fått en skjønn skjønn liten "sovepose". Den er sånn for å ha i bilbarnestol, da det er hull bak til selene. Og den passer perfert oppi vognbagen. Den blir god å ha gjennom vinteren tenker jeg, og så trenger vi ikke tenke på å ha dress oppi den. At det er litt lettvindt skader jo ingen. Så slipper han å svønne rundt i en diger voksipose eller noe sånt. Den var til og med på tlbud på barnashus, 20% rabatt:) Da blir mammaria glad:) De har også tilbud på ullundertøy der nå, såjeg kjøpte en liten body og bukse til lillemann. Babyen må jo ikke fryse:)
Jeg var en tur på sykehuset igår, for å ta en CTG etter jordmortimen. Hun sendte meg dit fordi jeg nevnte at jeg syntes han sparket litt lite. Jeg som aldri hadde trodd at jeg kom til å bli så hysterisk hønemor at jeg ble nødt til det. Men det er ikke bare bare å være gravid og skal ta vare på et helt nytt lite liv, det er et stort ansvar jeg kjenner på selv om han "bare" ligger  i maegn enda. Bedre å dra dit en gang for mye enn for lite.

Jordmoren jeg har er utrolig snill og forståelsesfull, og tar alt det jeg sier på alvor. Mens jeg var på sykehuset tok de en ny tilvekstkontroll siden han har vært litt liten, men han har vokst som bare det, og han hadde det som plommen i egget der inne. Ellers var alt i skjønneste orden på kontrollen. Jeg hadde gått et par kg ned i vekt igjen, men det er jo ingen krise.

Idag skal jeg rett og slett hvile meg, noe som ikke er min favorittsyssel, men som må gjøres innimellom. Jeg så kvalm som jeg aldri tror jeg har vært før (som jeg tror hver gang jeg er kvalm), og har vondt i hodet og til tider en ubehagelig hjertebank.

Ha en fin tirsdag folkens

Maria

Max's nye leker

Ja, gutten må jo ha leker :) Og nå har han det. En lyseblå ukulele fant mammaria på kremmerhuset en dag hun vandret rundt på kjøpesentret :) Og bokstaver i tre fra lunehjem.no sin lille søte butikk i en bakgård i Tønsberg. De er i forskjellige frager og vedig skjønne. Max kommer til å bli en reser i lesing og skriving nå som han har så søtt et alfabet. Han måkanskje bli litt større først da. Enn så lenge kan mammaria leke med dem. Det har hun sammelig gjort også, bare se på mesterverket :)

Men alvorlig talt, så har mammaria tenkt å ta et eller annet slagt tegnekurs, så kan jeg utfolde mine kreative evner (haha) sammen med barna mine! Det er viktig å gjøre ting sammen med de små, og jeg kunne gjerne tenkt meg å lære litt om form og farger, det er nok noe man vil ha nytte av uansett.

Nå er det på tide å gjøre litt rent i huset ser jeg, så spørs det om det ikke blir en taco ikveld. Og allerede før Jørnemannen hadde stått opp i morges erklærte han at idag ville han ha potetgull og sjokolade. Og siden det er lørdag må han jo få det :)

God helg :)

<3

31 uker...

Åkej, nå begynner jeg å bli liiitt utålmodig.. Det er fremdeles to måneder igjen! For en tålmodighet jeg kommer til å få..! Magen synes jeg begynner å bli ganske svær faktisk, det er helt fullt med bebi inni der... Det å snu seg i sengen om natten har blitt et lite prosjekt som tar litt mer tid enn vanlig, og gjør at jeg våkner. Men å våkne om natta er vel noe av det jeg må venne meg med...

Jeg blir bare mer og mer glad i den lille rubinen vår da <3 Jeg tenker ofte på hvordan det kommer til å bli, når han flytter ut av magehulen sin. Kan ikke vente med å se han!

Det er vel på denne tiden mange begynner å tenke på fødselen, som ikke er like fjern som før. Jeg gruer meg absolutt ikke, jeg greier ikke å forestille meg hvordan den kommer til å bli, eller hvordan jeg vil ha det. Jeg hører de sier at det er vondt, men jeg greier ikke å forestille meg det engang. Men jeg tviler ikke altså! Jeg kommer sikkert å tro at jeg skal dø når det begynner å bli skikkelig vondt, men når jeg tenker meg om er det jo ganske mange som har overlevd en fødsel før meg. Jeg greier bare å forestille meg hvordan det vil bli når fødselen er over... Jeg gleder meg ikke veldig til oppholdet på sykehuset, å være pasient er rart når man er vant til å være den som skal hjelpe...

Her er forresten vuggen kommet opp i taket. Det var en liiiitt fustrert Jørnemann som i de sene kveldstimer borret fire hull i taket før han traff bjelken, og ikke kunne skjønne hvrfor det var så viktig å få hengt opp den vugga akkurat nå. Meg jeg skjønner det. Det er viktig å ha sånt no klappet og klart. Ellers får man ikke sove...

 

Nå skal mammaria ut å gå seg en tur i morgensolen, og så er det tid for å ta seg en tur på jobb ikveld. 

Ha en fortryllende dag alle sammen <3

Statusrapport 30+5

Da tar meg en aldri så liten oppdatering her.....

Tremin: 19. nov
På vei: 30+5
Kjønn: Gutt
Utålmodig: Tja, en smule....
Hodet ned: Ja, men ikke festet
Aktivitet innenifra: Endel, ikke altfor mye...
Bestemt navn: Max <3 
Vektøkning: 5 kg
Vann i kroppen: Neei
Kynnere: Ja, masse... Litt plagsomt i lengden faktisk
Humør: Meget godt :D
Alle innkjøp ferdig: Nesten, mangler litt småpjus... Vil gjerne kjøpe en dunpose, lammeskinn, et lite sengesett og litt ammeutstyr....
Strekkmerker: Nei, men så har jeg jo fra før av da, på hoftene...
Om fødselen: GLEDER meg! Ikke egentlig til fødselen da, men til å få den overstått!!!
Plager: Noen ganger leggkramper og halsbrann, også kynnere da... Og laaaavt blodtrykk til tider. Og utider....
Oppegående: I aller høyeste grad
Matkick: Neei, men får jeg noe sterkt no, så blir jeg meget glad :)
Neste kontroll: 20. sep

Da føler jeg at jeg har kontrollen.....

 

Her er et ikke så veldig bra bilde av den lille skjønne skatten vår, tatt uke 30+0. Se på den munnen da, og de store leppene <3

30 ukers update

Jeg nyter fremdeles å være ferdig med så mye av svangerskapet, og har store planer om å nyte disse fantastiske siste ti ukene før Max kommer, det er jo ikke hver dag at man er gravid liksom....

Her er den lille babykula mi idag. Ikke så stor at det gjør noe, men. På tilvekstkontrollen tidligere idag gikk det veldig fint, Bebisen hadde vokst seg så han lå nøyaktig midt på grafen. Flinke lillegutt:) Han veide 1500 g, og hvis veksten fortsatte i samme tempo kom jeg til å ha en liten fyr på mellom 3200 og 3400 g ved fødselen. Det var selvfølgelig fantastisk å se han på ultralyden igjen, han hadde gravd ansiktet godt ned i bekkenet, og med rumpa opp og beina ut til siden var det ikke godt å få noe bra bilde. (like fotogen som mamma'n). Jordmor prøvde å få han til å snu seg med ansiktet mot oss, men det var det ikke tale om! Dessuten hadde han hikke! Ganske nusselig å høre på, men jeg greideikke å kjenne det. Men det kommer vel litt etter hvert :)

Jeg har fått en ufyselig forkjølelse, og hodet mitt er ikke dirkete samarbeidsvillig når det verker som bare det, og jeg kjenner svimmelheten tar fullstendig overhånd så snart jeg prøver å stå oppreist. Tett nese er for så vidt vanlig når man er gravid, fordi slimhinnene hovner opp eller noe sånt....

Ellers er Max en nokså aktiv og dagen. Og om natta. Jeg våkner aldri av at han sparker, men når jeg våkner av andre ting, (dvs leggkramper og at jeg må tisse), så kjenner jeg at han bumper i vei mens jeg sovner stille inn igjen. Jeg har forresten lært meg hvordan man tar knekken på leggkramper uten å måtte reise seg ut av sengen, hehe.... Og de har blitt bedre etter at jeg begynte med tilskudd av magnesium og div. Veldig kjekt med dosepakker for gravide med alt man trenger av vitamimer, mineraler, omega 3 og til og med blåbærekstrakt. Og en mann som minner meg på om å ta dem hver eneste kveld :) verdens beste er han :)

Vi har vært så heldig å fått låne en leandervugge av noen venner, og hvis jeg er enda mer heldig, kan det hende jeg får verdens beste mann til å henge den opp i løpet av dagen :) Jeg tror igrunn ikke han synes det har sånn hastverk, men jeg liker å ha ting gjort. Tenk om vi glemmer det, og så kommer plutselig babyen?! Skrekk og gru!

Nå skal jeg støvsuge gulvene mine her. Håper alle som titter innom har en fortreffelig onsdag!