20 uker og halvveis!

Idag har vi vært på ultralyd igjen. Den lille rampen hadde atter en gang krøllet seg sammen slik at målene ble vanskelig å ta. Men etter litt så fikk legen undersøkt både hjerte og målt ryggrad. Alt så bra ut. Det var så gøy å se Max igjen! Sist gang glemte jeg å spørre etter bilde, men nå kom Jørn men til hjelp slik at vi fikk et par utskrifter. Synes dette bildet var så søtt, han ligger å sparker seg med totten i hodet. Noe skal man da ha å finne på når man skal ligge inni livmoren i månedesvis.

Det er ganske utrolig at (nesten, et par dagen igjen) halve svangerskapet alt er ferdig, og det er først nå jeg har begynt å merke noe til at jeg faktisk er gravid. Han sparker noen ganger i løpet av dagen, men jeg hadde ikke hatt noe imot at han hadde gitt enda litt mer livstegn fra seg.

Jeg har lagt på meg en kilo eller to tror jeg. Om to uker skal jeg til jordmor, det gleder jeg meg til, litt spent på hva hun sier om min saktevoksende mage. Hvis den ikke plutselig vokser seg rund å fin da. Det ser jo ut som en eneste stor ølmage nå....

Litt facts:
Max er nå ca 25 cm i full lengde, og veier ca 350 g. Han skal bli dobbelt så lang, og ganske mye tyngre. Han begynner også i disse dager å få søvnfaser. Fostre sover gjerne mens mamma er i aktivitet, og våkner når man legger seg. Noen finner fort en favorittsovestilling.

Skating for gravide

Dette er til alle skeptikere som blir grepet av panikk i det øyeblikket jeg forteller at jeg fikk et skateboard i bursdagsgave. Her om dagen prøvde jeg det for første gang. Dvs, jeg har prøvd det èn gang før, hjemme på terassen. Det forteller for det første litt om hyppigheten av utøvingen av denne risikosporten. (jeg hadde bursdag for en mnd siden) og for det andre: når jeg sier "jeg er veldig forsiktig", så snakker jeg sant! Her er bevismateriale:
                                                                                                          






Så kan dere heller bekymmre dere litt for han her:

 

Sjekk den magen folkens!

Vi var en tur på stranda på lørdag, og et bilde med flere ble knipset. Da jeg kom hjem og så bildet kunne jeg ikke la være å bli sjokkert over bulen på magen min! Det er altså der Max bor, med sine drøye 20 cm....

Jeg følte meg flere hakk gravid plutselig... Dette er herved mitt første offesielle magebilde, den dagen jeg var 19+3. (at jeg blåser ut magen med alle krefter idet bilder blir tatt, går jeg ut ifra ikke har noe å si...)

Skrytebilde og sånt :)

Siden jeg er så urtolig stolt av den nye mobilen min, må jeg jo legge ut enda et bilde tatt med den. Den har HD kamera med 8,1 megapixel, så det blir ganske bra.

Idag greide jeg endelig karre meg bort på treningssenteret og trene bein + mage og korsrygg. Det var deilig, helt til jeg fikk en skikkelig kink i ryggen. Den ene armen ble totalt ubrukelig og jeg fikk problemer med den siste mageøvelsen, sidehev. Så da avbrøt jeg og tok ti min sol og gikk hjem. Sidehev kan jeg alltids ta på stuegulvet i morgen. Det er nok bra igjen til da. Ellers så har jeg funnet ut at det er skikkelig rart å løpe med bebis i magen, ettersom den vokser seg stor og sterk. Det føles som han humper skikkelig opp og ned der inne. Jeg vet ikke om det er ubehagelig for han. Det gjør liksom ikke vondt, det kjennes bare veldig rart for meg... Da fikk jeg det geliale rådet å heller gå raskt i oppoverbakke. Det gjorde jeg på mølla idag, og man får skikkelig kjørt seg da også:)

Nå skal jeg samle krefter til en ny kveldsvakt og unngå å tenke på at alle kommuneansatte som IKKE jobber i turnus har fri idag. Livet er urettferdig. Jeg jeg er uansett verdens heldigste, for jeg skal snart bli mamma til verdens beste Max!

19 uker :)

Bare èn uke til, så er jeg halvveis i svangerskapet. Uken har flydd avsted, noe som er mest bra:) Jeg kjenner litt liv fra lillemann hver dag nå. Det er en herlig følelse:) Magen eser sakte men sikkert utover, men jeg synes ikke jeg ser gravid ut, snarere småfeit. Men det gjør ingenting.... Idag skulle jeg egentlig vært å trent, men trøttheten tar bare så totalt overhånd noen ganger. Jeg tror jeg heller skal gå til jobben idag. Det er en passe lang tur som tar ca 45 min hver vei. Så da blir det om ikke annet halvannen times gåtur tilsammen idag. Så får jeg ta ordentlig trening i morgen.... I det minste så har jeg rukket å lage noen pizzasnurrer og vasket litt klær idag. Åkej, jeg innser at det er lite å skryte av, MEN JEG ER SÅ TRØTT! Og det er faktisk ikke noe morro å bare sove bort dag etter dag etter dag. Men jeg håper det bedrer seg litt etter hvert....

Jeg gleder meg så utrolig mye til å møte Max. Bare litt sommer og litt høst igjen, så er han her. Jeg gleder meg til å kose med han og susse på han hele dagen, så mye jeg bare orker! Og så lurer jeg litt på hvordan han kommer til å se ut. Jeg forestiller meg blå øyne og mørkt krøllete hår, og etter hvert når det vokser kommer til å stå rett ut! Han kommer hvertfall uansett helt sikkert til å bli megaskjønn:)

Denne uken er Max 17 uker gammel. Hans fulle lengde er ca 21,5 cm og han veier ca 250 g. Store gutten min:) Max betyr "den største", enn så lenge vet jeg ikke hvor godt jeg synes den betydningen passer til det litte nurket... :) Men de voker så utrolig fort, et lite under-vidunder-verk <3

Håper alle får en flott St. hansaften, jeg skal feire den....... på jobb! :(

En vakker solskinnsdag

Solen skinner fra en skyfri himmel og av en eller annen grunn blir jeg i så mye bedre humør av bare det. Idag trosset jeg kvalme, frokost-rap og gulping og tok en treningsøkt på morgenen. Det må være snart et halvt år siden sist, jeg  kan virkelig ikke huske at det var SÅ deilig å trene tidlig. Dette skal jeg

gjøre oftere! Det beste er jo nesten at man kan spise en deilig lunsj når man kommer hjem. Hvertfall hvis man har rester etter lørdagen taco, og det hadde jeg! Og alt smaker så fantastisk mye bedre etter en ordentlig treningsøkt. Taco er nok det beste jeg vet, og etter at Max flyttet inn, har alt som er sterkt, blitt enda bedre. Derfor går det med et halvt glass salsasaus på hver lefse. Hot selvfølgelig. Og en liten haug med jalapenos på toppen. Det hele må gjerne dynkes med litt tabasco saus. For å få denne deilig-deilige retten litt sunnere, bruker jeg som regel karbonadedeig istedetfor kjøttdeig. Ost er jeg ikke så glad i, så det unnværer jeg. Og istedet for rømme bruker jeg youghurt naturell eller mager kesam. Og masse og salat. NAM! Og en bok å lese i må jeg også ha, greier ikke å BARE spise.... :)

Ellers har jeg prøvd å sole meg uten solkrem for første gang i år, det gikk ikke helt etter planen ettersom jeg sovnet og våknet et par timer senere. Rød og fin. Men heldigvis ingen pigmentflekker. Skrekk og gru. Det er visstnok brunetter som helst får det, men best å være på den sikre siden, TENK OM.......

Nå skal jeg lage ferdig middagen, deilig kokt torsk med masse gulrøtter og potet.

Håper solen titter fram der nord også snart... :)

Et lykkesukk fra meg

Det er søndags kveld. Jeg sitter i min deilige sofabenk på kjøkkenet med et deilig pledd. Jeg drikker kald brus (med sukker!!) kun for å få Max til å sparke. Håper han fort blir sprekere fort, ellers blir mamma'n hans fort feit.... Men han sparket ganske hardt nå, det var nesten så jeg trodde at det kjenntes på utsiden, meeeen det er litt vanskelig å vite når jeg kjenner det fra innsiden også...! Jeg blir lykkelig <3 av å kjenne liv fra han.

Idag har jeg vært på jobb og på møte. Jesus er livet for meg! Imorgen har jeg fri. Hvis været blir bra skal Stine og jeg på stranda. Resten av uka er det jobb.... Men faktisKT, så har jeg bare ÅTTE arbeidsdager igjen før ferie! Jeg er velsignet :)

Nå skal jeg kose meg med en bok. Bebisbok... Ha en nydelig søndagskveld!

God lørdag:)

Idag har jeg julestemmning. Det kommer sikkert av at det er minst stiv kuling ute, jeg fryser, og jeg er utrolig trøtt. Så trøtt at jeg ikke engang har orket å dra til byen å kjøpe meg noen klær. Føler at jeg har brukt hele formiddagen på å traske rundt på rema 1000 for å finne matvarer for den kommende uka. Ting tar tid noen ganger altså.

Men jeg har nå endelig gitt opp å bruke mine vanlige jeans. Det ble rett og slett utrolig ubehagelig etter hvert! Endelig! Jeg har èn mammabukse som jeg herved har innviet, men du verden så stor det er! Kommer magen min noen gang til å vokse inn i den tror jeg at jeg blir imponert! Så mitt nye dillema er altså, hva skal jeg ha på meg?! Mammabuksene er enn så lenge ganske gikantisk, selv om det er deilig at de ikke strammer så ille. Og de vanlige buksene er for små. Ikke joggebuksene da, men man føler seg en en smule mer ustellt av å labbe rundt i joggebukser dag etter dag... Åkej, det var kanksje ikke så mye å syte over..!

Jeg har spist en deeelig fruktsalat med vaniljekesam, og Max sparker litt innimellom nå. Jeg har sagt at han godt kan få lov å sparke mer, men har er snill med mamman sin han. Vil liksom ikke plage meg mer enn nødvendig. Vi får se hvor lenge det varer.. :)

Ps.: det fantastiske bildet har jeg tatt med kameraet på den nye mobilen. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne å knipse Maxegutten min:)

Leke med klinkekuler?

Nå er jeg så sikker at jeg kan si det høyt. Og skrive det også for den saks skyld. Igår mens jeg bøtta i meg på litersvis med sjokolademelk kjentes det nemmlig ut som om det var noen som lekte med klinkekuler i magen min! Som om de bare rullet (ikke så veldig hardt) å traff mageveggen (les: livmorveggen). Først reagerte jeg ikke, men så kjente jeg mer, og det kjentes IKKE ut som å ha luft i magen, så vet dere det også. Jeg tenkte igrunn ikke så mye over det før jeg lå på sofaen litt etterpå og det igjen føltes som som klinkekulene rulla under blubben. DA fattet jeg at her var Max igang. Det var jo bare noen timer siden jeg hadde sett han ligge der inne og sprelle, så sannsynligehen var jo absolutt tilstede. Da jeg skulle legge meg senere kjente jeg det ENDA en gang! Men idag har han visst hviledag. Jeg kan nesten ikke vente til neste gang har gir mamman sin et skikkelig spark.

Vel, dette følte jeg ble et ganske langt og usakelig innlegg om det som opptar meg om dagen, så jeg får takke for meg for idag. Hadet!

Det er en gutt!

Det er virkelig sant! Det er en sprell levende baby inni blubben min. Etter halvannen time med venting var tiden inne. Jeg var rimelig nervøs og VELDIG spent i timene før undersøkelsen og mens jeg satt på venterommet. Men med en gang jeg hadde tatt plass på benken var alt glemt, nå skulle jeg få se bebisen! Og sannelig var den ikke der. Den lå sammenkrøllet med beina omtrent over hodet. Først så synes jeg det så ut som om den lå helt rolig. Jeg var skrubbsulten etter trening
og div, og hadde ikke spist på en stund, så jeg lurte nesten på om bebis led under mitt lave blodsukker. Men da legen holdt den tingen sin stille, så vi at slang rundt med både hender og føtter! Det var helt fantastisk å få bekreftet at det faktisk bodde noen der, og at han rørte på seg, man kan nå begynne å lure litt innimellom. Alle mål var normale, men har fikk ikke målt ryggsøylen, så jeg skal tilbake om et par uker. Han  lå med så krummet rygg at det ikke var mulig å måle ordentlig. Jeg regner med at det går greit, og bekymrer meg ikke over det. Så kommer høydepunktet: Max hadde ikke noe i mot å vise seg fram for mamma'n og pappa'n sin, og va så klart og tydelig at det var en gutt! Vi skal få en gutt! Jeg har feiret med en liten bytur og kjøpt noen guttete plagg.

Jeg er lykkelig. VELDIG lykkelig :)

Til slutt, hvis noen lurer på, er dette HELT klart den beste sjokolademelken:
Deilig, deilig. Men nå tom....

18 uker og ultralyd

Uka har gått så fort! Og godt er det, idag er den store dagen, det er tid for ultralyd! Jeg gleder meg som en liten unge og vet nesten ikke hva godt jeg skal gjøre for å få tiden til å gå fram til klokken er 13.30! Jeg har vel egentlig tenkt å dra å trene, må bare vente til den verste kvalmen gir seg så jeg får spist noe... Igår skulle jeg tidlig på jobb, og dumme meg spiste frokost først, det er ikke å anbefale. Så nå venter jeg heller til kvalmen går over i sult, det tar som regel bare noen timer...

Her er forresten en fantastisk bilde av en gravid mage. Det er tatt på lørdag, da var jeg vel 17+3 uker på vei. Bildet er selvfølgelig tatt etter å ha intatt ekstreme mengder mat av de deiligste retter fra koldtbordet i en bursdag, med stooor svai i ryggen og i tillegg blåser jeg blubben opp så mye jeg bare kan.... For det er det det er. En blubb. Det er absolutt ikke noe gravidmage. Jeg  tar også uke-for-uke bilder, men enn så lenge vil de bli behandlet konfidensielt. MEN: Av en eller annen grunn så er det noen ganger, på morgenen at jeg har en "diger" kul nederst på magen, som om jeg har svelget en liten bowlingkule. Det er gøy å se at der skjer noe...!

Jeg har enda ikke kjent liv, jeg trør hvertfall ikke si noe sikkert før jeg er sikker... Jeg kjenner jo noe innemellom, men jeg føler meg ganske overbevist om at det bare er luftbobler. Kjedelig nok. Jeg gleder meg så utrolig mye til å kjenne at den lille tassen gjør litt krumspring der inne! Hver dag er en gave, jeg føler meg så heldig og gleder meg sånn til alt som skal skje! Hver dag er det èn mindre dag til ul (og nå har dagen kommet!!!), hver dag er det èn midre dag til jeg kjenner det første ordentlige sparket, og hver dag er det èn mindre dag til bebisen KOMMER!! Jeg føler meg som verdens heldigste :)

Vel. Det jeg tenker mest på akkurat nå, er om det er en Max eller Jemima som bor i blubben. For hverdag som går blir jeg mer og mer usikker på om det virkelig er en en gutt. For det er jo like stor sannsynlighet for at det er en jente! Jeg håper virkelig inderlig at vi får svaret idag! Forresten, da jeg handlet går kom jeg i skade for å plukke med meg en pakke newborn bleier. Det er viktlig å være forberedt. Og endelig har jeg fått bestilt babystol! En maxi cosi cabirofix med easy fix base. Den var
på tilbud på Barnas Hus, så da fikk vi begge deler for 2599,- istedet for 3498,- som det egentlig koster. Jeg bestilte blå, for jeg synes det var den fineste fargen, den sorte ble liksom så alt for svart igjen. Jeg gleder meg til å få den i hus! Da føler jeg at ting begynner å falle litt på plass, jeg liker ikke å spare alle innkjøpene til slutt. Dessuten merker man ikke utgiftene så godt når man sprer dem litt. Bebisen skal få sove i sprinkelsengen som Jørn sov i da han var liten, noe jeg er veldig glad for, jeg liker at ting går i arv.. Vogn har jeg vel nesten bestemt meg for å få tak i (pent) brukt, men jeg tror jeg drøyer litt siden det kommer nye på finn.no hele tiden. Jeg vil ha en Simo dou helst, eller kombi. Jeg synes de er klassiske og fint bygd opp, vakre å se på... Mye av de "nymotens" vognene er så merkelig, med liggebagen en halv meter over bakken f.eks. Jeg elsker designet til bugaboo camelon også, men har vel bestemt meg for at det ikke blir den. Grunnen husker jeg faktisk ikke, men jeg mener at jeg hadde en ganske god grunn...

Men nå begynner dette innlegget å bli vel langt, kanskje jeg oppdatererlitt etter ultralyden. Hvertfall hvis vi får vite kjønnet!

Ha en strålende solskinnsdag så lenge! :D

Hello Ravatsås

Endelig er man hjemme! Helgen har bare flydd avgårdae, både bra og både ikke bra. Bra fordi at da kommer bebis fortere, og ikke bra fordi at da må jeg snart reise herifra igjen. Jeg komme til å savne en hel haug av både rare og både artige småsøsken. Harryhoover.bligspot.com er det snodigste man kan komme borti. Amalierav.blogspot.com er for det meste bare nusselig.

I morgen bærer det sørover igjen, og onsdag er det tid for ULTRALYD! JIPPI! Nå skal jeg bruke de siste minuttene her på mine fantastiske familiemedlemmer, for blogge litt mer fornuftig en annen gang.

Harræ!

17 uker :D

Hodt nesten på å si at tiden flyr, men det er velstrengt tatt en overdrivelse. Nåårman venter på en bebis vel og merke. Men for noen uker siden virket det så fjernt at jeg faktisk skulle komme hit. Men nå er jeg her :) Bare en uke til utralyd!!! Isted drømte jeg faktisk at jeg kom for sent. Til selveste utralyden! Jeg rakk ikke ta på meg skoa, så jeg løp bort i sokkelesten. Det er jo bare rett borti veien... Godt det bare var en drøm:)

Ifølge babyverden er fostret nå 17 cm (full lengde) og ca 180 g. Magen vokste betraktelig etter pizzaen for et par dager siden, men nå ser den mer vanlig ut igjen (les: blubbete). Formen er ikke så bar for øyeblikket, men det skal den fort få lov til å bli, for i morgen skal vi kjøre til Mosjøen, og da akter jeg å være frisk og opplagt! Nemmlig.

Nå skal det spises litt her i huset. Prøve hvertfall å trykke i seg noe.....

Marias katte- og kennel klubb

Jeg er barnevakt jeg. For en hund og en pus. De er maganusselig. Hunden har en høyt elsket høne han har med seg hvor enn han går i håp om at noen skal kaste den sånn at han kan løpe og ta den... Den piper til og med når man klemmer på den! Pusen tripper rundt og leker med blomsterbukettene og tråene som henger ned fra liftgardinene. Av og til får hun ekstrene koseanfall og nekter å la meg være i fred. Imorges lå hun på fanget mitt, og jeg strøyk og kose for harde livet. Men så ble jeg så trøtt at jeg sovna. Da tok hun den nusselige lille labben sin og klappa forsiktig til meg i kinnet, som for å si "hallooooo, du skal kose med meg nå, ikke sove!"

Jeg bare MÅ fortelle om den fantastiske middagen igår. Jeg har gått og hatt så lyst på fiskegrateng i lange tider, så etter jobben igår heiv jeg meg rundt og mekka god gammeldags fiskegrateng. NAM. Jeg sto på kjøkkenet i lange tider og kokte fisk og styra på, mens solen skinnte på sitt vakreste ute og jeg egentlig hadde mest lyst til å ligge langflat i solstolen. Endelig var den deiligste retten klar, og jeg satte den i ovnen. Etter en fem minutters tid hørte jeg et lite brak, og der hadde den ildfaste formen gått i knusen knas, og ovnen var full av glasskår blandet med fiskegrateng. Da ble Maria meget lei seg. Men jeg er jo så heldig å være gift med den beste mannen i hele verden, og han bestilte pizza fra Peppes. Så da ble det deeeilig middag likevel. Tacopizza fra Peppes er helt garantert det beste jeg noen gang har smakt i heeeeeeeeele mitt liv! Mammas fiskegrateng er også meget høyt på lista. Nå er det bare et par dager til jeg skal hjem til verdens beste mamma, kanskje jeg skal gi henne et lite middastips... :)

Ellers, så får jeg vel hive meg rundt å gjøre noe fornuftig nå...

Ha en fiiiin dag!

Hurra for meg;)

Det er nemmlig burdagen min idag.. Og det er en HERLIG dag! Sola skinner fra en skyfri himmel, og gradstokken kryper opp mot 20 grader på morrakvisten. Jeg har alt rukket å lage kake, støvsuge 1 og 2 etg, vaske klær og skifte sengetøy. Føler meg nesten som en vaskeekte husmor! Det er bare bebigullet som mangler:) Jeg nyter å svinse rundt i mitt eget hjem og ordne litt. Lage maaat og kose seg, det er saker det:) Nå skal jeg bare på butikken å handle, og så skal jeg dra ut på legge meg på en strand og grille meg selv. Det blir deilig det! Ikveld skaljeg ut å spise en bedre middag med min aller kjæreste Jørn<3

Håper alle får en strålede dag!

16 uker og trøtt som ei nepe!

Ja, da var man akkurat i våken tilstand igjen etter en tre timers middagslur. Ups sier jeg bare.... Det er noe stort tull at man ikke er kvalm eller trøtt mer etter de 12-14 første ukene.

Jeg føler liksom at jeg ikke har kommet ordentlig igang enda..! Jeg gledet meg sånn til uke 16, for da var jeg sikker på at jeg hadde fått ordentlig gravidmage, men neida. Vel, er du heldig og ser i lyset så ser du jo at den er litt "blubbete", men en vakker struttende gravidmage skal du lete lenge etter. Jeg prøver å si til meg selv at jeg bare er heldig som ikke alt er stor som en flodhest, men du verden altså. Det er ikke sååå lett heller da! Mgen kommer tidsnok, bla bla bla..... Nå er det to uker igjen til ordinær ul, og jeg gleder meg som en unge til å se bebien:)

Fosteret er nå 14 uker gammelt, 16 cm langt (full lengde) og veier 135 g! Det (uff, jeg liker ikke å kalle ungen min for "det", men nå gjør jeg det likevel) kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst! Og alt dette holder den på med uten å forstyrre mamma'n i det hele tatt!

Sol og sommer

Det er fantastisk deilig at det er sommer nå! Ingenting er bedre enn å ligge i sola og sove etter en lang dag på jobb, og kjenne sola varmer, og den deilige vind meg stryke om kinn... Mmmm... Jeg tror jeg har et ekstremt stort søvnbehov. Jeg sover som en gråstein. Om morgenen kan jeg våkne nøyaktig i den stillingen jeg sovnet noen timer tidligere. I morges våknet jeg av at jeg drømte at noen spydde på meg, med vilje:( Det var slemt, og det hjalp ikke på kvalmen den dagen nei. Men det er egentlig ikke ille. Jeg blir litt utmattet av å jobbe flere dager i strekk, men det får da være grenser for hvor komfortabelt man skal ha det.

I ettermiddag har jeg vært ute i Guds frie natur og spist rundstykker:) Alt er så vakkert på denne tiden av året. Grønt og frodig, og blomster i alle fasonger og farger. Rett og slett fantastisk....