28 uker og ballongmage!

...som jeg nesten ikke tør å ta på, i frykt for at da skal den sprekke! Den har rett og slett begynt å bli stor! Me like a lot... Men alvorlig talt, så stiller jeg meg ganske uforståelig til at den mest sannsynlig blir en god del større med det første. Hvordan går det an? Jeg er jo nær ved å eksplodere allerede.

Anyway, det blir bare mer og mer gøy å være gravid. Jeg er liksom på en reise gjennom ni måneder, og når reisen er avsluttet har jeg en liten bylt i armkroken. Ufattelig, og fantastisk! Når jeg stryker på magen, får jeg som regel et spark i hånda. Noen ganger, når jeg totalt uforberedt, sparker han så hardt at jeg holder på å falle overende. Men jeg elsker det <3

Her en natt drømte jeg at jeg hadde fått masse strekkmerker, og at Max sparket så hardt at magen fikk svære buler som ikke gikk tilbake igjen. Det var litt skummelt. Heldigvis varer ikke drømmene mine så lenge, for jeg våkner støtt og stadig av de værst tenkelige leggkramper. Jeg fatter ikke at noe kan være så vondt som det der. Og halsbrann, æsj. Å bøye seg ned er en risikosport for tiden, da magesyren har en tendens til å komme veltende opp. Var det noe mer? Jo, jeg glemmer noen ganger at jeg har kul på magen når jeg bøyer meg, og puster og peser som en hvalross for å få tak i noe som ligger på gulvet. I et øyeblikk blir jeg svært bekymret over allmenntilstanden før jeg kommer på at det har sine naturlige årsaker at det er litt problematisk å nettopp bøye seg.

Neste helg skal jeg i bryllup, så morgendagen går nok med til å tråle rundt i Tønsberg etter et passelig klesplagg. Det kan jo bli interessant. Forresten er jeg en dag for sent ute med oppdateringen, og magebildet er tatt uke 28+1. For å være pirkete. En uke igjen til 3d ultralyd, og to uker igjen til den magiske grensen...! Jeg nyter virkelig denne underens tid....