42 uker!!!

Nå begynner det bokstavelig talt å gå for langt. Nå kommer Max om et par strakser enten han vil eller ikke! Så nå har jeg gått min siste gåtur med gravidmagen min. I 11 minus. Fortsetter dette været blir det dårlig med trilleturer på oss. Heldigvis har Max en pappa som meeer enn gjerne passer han mens mamman gjør andre ting. Det eneste jeg MÅ gjøre er jo å amme. Og det kan vel fort bli mye av det, men jeg skal nok greie å få meg et par pauser i ny og ne hvis jeg kjenner at behovet melder seg.

I kveld skal jeg lage min siste middag før Max blir født. Og den blir nok (som vanlig) sterk. Veldig sterk. Taco med dunderchilipulver i. Nam. Sterk mat blir det vel ikke så veldig mye av så lenge jeg er matfatet til Max.

Virkeligheten går ikke opp for meg. Jeg som har forberedt meg siden 18. mars 2010 på å bli mamma kan vel ikke si at jeg føler meg så veeeldig mye klarere nå enn den gangen. Spesielt ikke nå som jeg har gått nesten to uker over termin og ingenting har skjedd. Spenningen som steg og steg da 19. november nærmet sank liksom litt igjen da datoen passerte og dagene gikk. Men nå har jeg ikke mer tid å forberede meg på. Jeg er øyeblikkelig MAMMA!